Ny forskning viser at tillit til helsepersonell har mye å si for medisinbruken til psykotiske pasienter. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Ny forskning viser at tillit til helsepersonell har mye å si for medisinbruken til psykotiske pasienter. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Mange psykotiske pasienter tar ikke medisinene sine

Nesten halvparten av psykotiske pasienter ved Stavanger universitetssjukehus tar ikke medisiner slik de er foreskrevet av legen. Hvorfor det?

Published

Psykose er et samlebegrep for psykiske lidelser som ofte viser seg i form av hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser. Det er spesielt viktig at disse pasientene følger legenes råd om hvilke medisiner de skal ta, for å bedre prognosen.

Nå har forskere ved Universitetet i Stavanger intervjuet psykotiske pasienter som har brukt medisiner de siste to årene. Det viser seg at bare 56 prosent av dem fulgte planen for medisinering etter at de var ute av sykehuset.

– Det er viktig å skjønne hvorfor pasienter ikke tar medisiner som foreskrevet av lege, forklarer Rafal Yeisen, forsker og klinisk farmasøyt ved Stavanger universitetssjukehus.

Hun har nå kartlagt pasientenes erfaringer med sykehusopphold og behandlingsforløp for å finne ut av hva årsakene kan være.

Fare for tilbakefall

Medisinsk forskning viser at det er svært viktig at de syke følger legens anbefaling.

– Dette gjelder i særlig grad for de med psykoselidelser, forklarer Yeisen.

Å slutte med antipsykotika kan i verste fall føre til at sykdommen kommer tilbake.

– Jo flere tilbakefall pasienten får, jo verre blir sykdommen på sikt, sier hun, og legger til at gjeninnleggelser også fører til store kostnader for helsevesenet og samfunnet.

Pasientene bør inkluderes i avgjørelser

Rafal Yeisen disputerer 6. februar. (Foto: UiS)
Rafal Yeisen disputerer 6. februar. (Foto: UiS)

Forskeren intervjet 20 pasienter og 23 psykiatere ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Yeisen fant ut at selve innleggelsen har stor betydning i de sykes motivasjon for å følge legens opplegg. Pasientene følte seg ofte innestengt, og ønsket mer informasjon om hensikten med behandlingen.

Dette var et tema som alle tok opp da de ble intervjuet, selv om de ikke ble spurt spesielt om dette, forteller Yeisen.

– Mangel på medbestemmelse fører til mindre tillit til helsepersonell. Det er viktig for alle, også disse pasientene, å bli involvert i beslutninger som angår dem, sier hun.

Frykter bivirkninger

En annen faktor som kan være avgjørende for om den syke følger behandlingen eller ikke, er bivirkningene av medisinene.

Pasientene ville ha mer informasjon fra helsepersonell om både virkning og bivirkninger av medisinene de fikk.

Normalt må pasienten bruke et par måneder på å venne seg til antipsykotiske legemidler, etterfulgt av to måneder med normal bruk. Dersom han eller hun får bivirkninger som for eksempel vektøkning, kan andre legemidler prøves ut.

– Det er viktig at pasienten ikke slutter med medisineringen, men lar legen foreskrive andre preparater til erstatning for de som gir uønskede effekter, sier Yeisen.

Mer bevisste på pasientenes behov

Ledelsen ved psykiatrisk klinikk på sykehuset har fått presentert resultatene av kartleggingen. Etter dette har helsepersonell blitt mer bevisst på pasientenes behov for informasjon når de legges inn, forteller Yeisen.

– Vi håper at pasientene nå opplever at de får mer informasjon enn tidligere, sier hun.

Forskeren har også intervjuet leger, og er nå i gang med å snakke med pårørende om hvordan det oppleves å være nær syke mennesker som ikke tar medisinene de er bedt om å ta.

– Pårørende føler seg ofte maktesløse. De trenger informasjon og hjelp fra helsepersonell, avslutter Yeisen.

———————-

Saken er oppdatert 1.2.2019 kl. 13:16.

Referanse:

Rafal Yeisen: Adherence to treatment with antipsychotics in patients with first-episode psychosis. A multi-method approach. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger. 2019. Sammendrag.