Folkehelsen trues av motstandsdyktige bakterier i sjø og vann

Oppdrettslaks får samme type antibiotika som mennesker. Når bakterier som lever i vann blir motstandsdyktig mot slike medisiner, kan det på sikt være uheldig for folkehelsen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Siden bakterier ikke lar seg stoppe av politiske vedtak eller geografiske grenser, er utviklingen av antibiotikaresistens i sjø og vann en alvorlig trussel mot folkehelsen, sier Syed Qaswar Ali Shah ved Norges veterinærhøgskole.

Det har hittil vært lite oppmerksomhet rundt at bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen kan gi opphav til motstandsdyktige bakterier som så kan overføre denne egenskapen til bakterier på land.

I oppdrettsnæringen blir antibiotika gitt som tilsetning i fôret, og da blir også fiskens omgivelser direkte utsatt for disse stoffene. Deler av fôr med antibiotika og fiskeavføring som inneholder ufordøyd antibiotika, faller ned på bunnen av anleggene og blir liggende der.

Mange av de antibiotiske stoffene brytes langsomt ned, og det skjer en opphopning av antibiotika i miljøet rundt anlegget.

- Dette kan i sin tur resultere i seleksjon av antibiotikaresistente gener hos bakteriene i miljøet fordi bakterier med slike gener er de som overlever og vokser videre, sier Shah.

Han har undersøkt antibiotikaresistens hos bakterier fra laksefisk i Norge og bakterier som lever i vandig miljø, både i ferskvann og sjøvann.

Overføring av motstandskraft mellom bakterier

Motstandskraft mot antibiotika kan overføres fra en bakterie til en annen, for eksempel ved at genetisk materiale fra en bakterie slipper ut fra denne bakterien og tas opp i en annen bakterie. Dette kalles horisontal genoverføring i motsetning til den vertikale som er nedarvet.

Regnbueørret med systemisk Flavobacterium psychrophilum infeksjon. (Foto: Hanne Nilsen)

Utvikling av motstandskraft hos bakterier som lever i vann, kan føre til et reservoar av motstandsdyktige bakterier som sprer denne egenskapen via horisontal genoverføring.

Mange bakterier som lever i vann hører til i samme gruppe som bakterier som forårsaker sykdom hos mennesker, og dette gjør det lettere for bakteriene å overføre gener for motstandskraft til andre bakterier innen gruppen.

At man finner identiske faktorer i bakterier som lever i vann og i bakterier som gir klinisk sykdom, er et tydelig bevis på spredning av motstandsdyktige gener fra bakterier i vann til bakterier som gir sykdom hos mennesker.

Sannsynligvis mest motstandsdyktige bakterier i vann

- Det største reservoaret av gener som er opphav til antibiotikaresistens, antas å finnes i vann, og bakterier som forårsaker sykdom hos fisk, representerer et mulig mellomstadium for overføring av resistens fra akvatisk miljø til bakterier på landjorda, sier Shah.

Shah har samlet bakterier fra Flavobacterium psychrophilum som forårsaker såkalt bacterial coldwater disease hos regnbueørret og Yersinia ruckeri som er årsak til rødmunnsyke hos laks.

De bakteriene som var motstandsdyktige mot det antibiotiske stoffet kinolon, ble undersøkt videre for å finne ut hvilke gener som var opphav til at bakteriene tålte kinolon.

Kinolon er et av de få antibiotiske midlene som er godkjent for bruk i oppdrettsnæringen, og når bakterier blir motstandsdyktige mot dette stoffet, må dette nødvendigvis medføre en mer restriktiv bruk av kinoloner i oppdrettsnæringen.

- Økt fokus på smitteforebygging og utvikling av vaksine mot Flavobacterium psychrophilum anbefales for å hindre utbrudd av bacterial colwater disease, sier Shah.

Også i anlegg som ikke bruker antibiotika

Shah undersøkte også hvilke gener som gir motstandskraft mot ulike veterinærmedisinske antibiotiske midler hos bakterier som finnes i henholdsvis ferskvann og sjøvann.

Bakteriene ble hentet fra oppdrettsanlegg for ferskvannskarpe i Pakistan og tilapia i Tanzania, samt fra sjøvannsanlegg for laksefisk i Chile og Norge.

Karpedam i Pakistan. Haugene i forgrunnen er husdyrgjødsel som brukes som fôr. (Foto: Quaswar Ali Shah)

En betydelig andel av bakteriene var motstandsdyktige mot ulike typer antibiotika, og ferskvannsanleggene inneholdt flere motstandsdyktige bakterier enn sjøvannsanleggene.

Shah fant også motstandskraft mot antibiotika i bakterier fra ferskvannsanlegg som ikke hadde brukt antibiotika som behandling.

- Dette kan forklares med at gjødsel fra andre husdyr blir benyttet som en viktig fôrkilde til oppdrettsfisken, sier Shah.

Det var også flere bakterier som var motstandsdyktige mot antibiotika i sjøvannsanleggene i Chile enn i anleggene i Norge.

En høyere andel motstandsdyktige bakterier i anleggene i Chile har sammenheng med overdreven bruk av antibiotika i lakseoppdrettsnæringen der, cirka 840 gram antibiotika per 1000 kg fisk i 2008.

- Til sammenligning ble det brukt cirka 1 gram per 1000 kg fisk i Norge samme år, sier Shah.

Bakgrunn:

Syed Qaswar Ali Shah disputerte 16. november 2012 for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ”Antimicrobial resistance in fish pathogenic and aquatic environmental bacteria”.

Powered by Labrador CMS