Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Mange bruker sterke medisiner over flere år, til tross for at disse ikke har dokumentert effekt ved bruk over lengre tid hos eldre. (Illustrasjonsfoto: Evgeniya Krutova / Shutterstock / NTB scanpix)
Mange bruker sterke medisiner over flere år, til tross for at disse ikke har dokumentert effekt ved bruk over lengre tid hos eldre. (Illustrasjonsfoto: Evgeniya Krutova / Shutterstock / NTB scanpix)

Sterke medisiner utbredt blant eldre

Alarmerende mange eldre bruker sterke medikamenter over lengre tid, ifølge ny studie.

Publisert

Mange eldre bruker sterke medikamenter som antidepressiva, antipsykotiske midler og beroligende medisiner.

En nylig publisert studie tar for seg bruk av slike medikamenter blant eldre med hjemmesykepleie.

– Mange av studiedeltakerne som bruker disse medisinene, gjør det over flere år, til tross for at dette er medisiner som ikke har dokumentert effekt ved bruk over lengre tid hos eldre, sier medisinstudent Marie Turmo Lornstad ved NTNU.

Lornstad og medstudent Marte Aarøen står bak studien, som opprinnelig var en studentoppgave og som nylig ble publisert i BMC Geriatrics.

Langvarig studie

Studien foregikk over tre år, og data om medisinbruk ble samlet inn tre ganger med ett og et halvt års mellomrom fra 1001 deltakere. Gjennomsnittsalderen for de eldre lå på rundt 83 år. 415 av de hadde demens ved begynnelsen av undersøkelsen.

Samtidig ble deltakerne vurdert for nevropsykiatriske symptomer, fysisk helse og kognitiv funksjon. Sistnevnte er de mentale funksjonene som har betydning for logisk tenkning og evne til å lære og skaffe oss innsikt.

Personer med demens bruker mest

Rundt fire prosent av alle deltakerne brukte antipsykotiske midler i begynnelsen av undersøkelsen, mot sju prosent etter tre år. Mer enn tre fjerdedeler av disse gikk på tradisjonelle antipsykotiske midler.

– Denne andelen var overraskende høy, sier Aarøen. Helst skal atypiske antipsykotika brukes fordi det generelt er lavere fare for bivirkninger.

Ved den siste oppfølgingen brukte pasienter som i løpet av undersøkelsen hadde flyttet inn på sykehjem, i større grad antipsykotiske og antidepressive stoffer enn de som fortsatt var hjemmeboende.

Folk med demens brukte oftere antipsykotiske midler og antidepressiva sammenlignet med folk uten demens.

Rundt 16 prosent av alle deltakerne gikk på antidepressiva i begynnelsen av undersøkelsen, mot 22 prosent etter tre år. Yngre deltakere hadde større sannsynlighet for å bruke slike medisiner over lengre tid enn eldre.

De eldste hadde til gjengjeld større sannsynlighet for å bruke beroligende midler over lengre tid.

Må vurdere kontinuerlig

En tidligere studie viste at også eldre ved sykehjem bruker mye medisiner.

– Det er viktig å være bevisst på bruken av slike medisiner, både hos hjemmeboende og de som bor på sykehjem, understreker Anne-S. Helvik.

Hun er professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og har vært studentenes veileder.

– Slike medisiner kan være en nødvendig del av behandlingen, men har samtidig så sterke bivirkninger at bruken av dem må begrenses, og dersom de brukes, må det være en kontinuerlig vurdering av effekt og bivirkninger, sier professoren.

Referanse:

Lornstad, M.T., Aarøen, M. m.fl: Prevalence and persistent use of psychotropic drugs in older adults receiving domiciliary care at baseline. BMC Geriatrics. (2019) https://doi.org/10.1186/s12877-019-1126-y