For første gang er det dokumentert at cirka én av hundre nordmenn trenger dobbel dose smertestillende for å få den samme effekten som andre. Om lag 50 000 har et behov for betydelig høyere dose enn normalt.

Det finnes nemlig et hundretalls personer i Norge som er helt immune mot opioider, som for eksempel morfin.

Ringte professor ved NTNU

Funnene har stor betydning for disse personene når de skal opereres, eller pasienter med store smerter – som for eksempel kreftpasienter.

Det var for noen år siden at Pål Klepstad, professor ved NTNU og anestesilege ved St. Olavs Hospital, fikk en telefon fra en legekollega på Vestlandet. Det som så ut til å bli en helt vanlig rutineoperasjon, har i ettertid endt opp med å gi svar på en gåte blant både leger og forskere:

Hvorfor trenger noen pasienter mye mer smertestillende enn andre?

Legen økte og økte dosen – uten effekt

Pasienten som skulle opereres for brokk, hadde fått vanlig dose av et kraftig smertestillende medikament, remifentanil, som ikke hadde noen effekt. Legen økte dosen. Og økte den igjen. Og igjen.

Til slutt hadde pasienten fått 60 ganger det som er vanlig dose. Men det var fortsatt ingen effekt. Legen var forbløffet og ringte altså til Klepstad i Trondheim.

Klepstad tok kontakt med professorkollega Frank Skorpen ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU. Sammen bestemte de seg for å undersøke nærmere.

De fikk tillatelse fra pasienten til å undersøke genene hans gjennom en blodprøve. Skorpen gjorde først en test av de vanligste genetiske variantene som kunne mistenkes å påvirke hvordan smertestillende virker. Han fant imidlertid ingenting som ga svar på hvorfor medikamentet ikke virket.

Hadde en spesiell genfeil

Etter en stund ble blodprøven mer omfattende analysert da doktorgradsstipendiat Anne Heidi Skogholt ved NTNU forsket på genet som bestemmer hvordan opioider bindes i hjernen. Det var da de forstod hvorfor pasienten ikke merket 60 ganger normal dose med morfinmedikamentet.

Vedkommende hadde en spesiell genfeil, som hadde vært beskrevet kun én gang tidligere – hos en person i USA.

Hva betyr det å ha en slik genfeil?

Vi har alle 46 kromosomer. De er satt sammen i 23 par hvor vi har arvet ett kromosom-sett fra hver av foreldrene våre. Av disse er det to kromosomer, X og Y, som bestemmer om vi blir gutt eller jente.

Pasienten som var immun mot morfinmedikamentet, hadde den samme genfeilen på begge kromosomene i det samme paret.

Feilen fører til at kroppens respons på smertestillende opioider som remifentanil, morfin, metadon og fentanyl ikke virker. Opioidene bindes som normalt i hjernen, men det sendes ikke signal videre om at smerten skal stoppes.

Nysgjerrigheten hos Skorpen hadde blitt vekt. Hvor mange i den norske befolkningen kunne ha en slik feil?

Kan bli mistenkt for å ruse seg

Han fikk tillatelse til å sjekke 600 friske blodgivere ved St. Olavs Hospital, som professor Ola Dale hadde samlet inn som del av et beslektet forskningsprosjekt. Skorpen kunne dokumentere at cirka én av hundre hadde denne genfeilen på det ene kromosomet i det ene paret. Det betyr at disse personene antakelig trenger dobbel dose med opioider for å få samme effekt som mennesker som ikke har en slik feil.

Skorpen og Klepstad undersøkte videre over 2000 kreftpasienter. De har nå beregnet at én av 40 000 personer vil ha denne genfeilen på begge kromosomene i det samme paret. Det er disse personene som er helt ufølsomme for opioider.

– Mange av pasientene som trenger dobbel dose, kan lett bli misforstått av legene. De kan prøve å jukse med resepter for å få den effekten de trenger og bli mistenkt for å ønske å ruse seg. Det er viktig å få frem at enkelte pasienter faktisk trenger mer smertestillende for å få den hjelpen de har behov for, sier Klepstad.

Må legge om behandlingen helt

For pasienter som er immune overfor opioider, enten de skal opereres eller har høye smerter på grunn av for eksempel kreft, så må legene legge om behandlingen helt. En løsning kan være epidural-pumpe eller narkosegass.

– Det er en enkel sak å teste om noen har denne genfeilen, sier Skorpen.

– Men det er ny viten, og en slik test er ikke innført som en rutine på sykehusene, sier Klepstad.

Kroppens naturlige smertelindring

30 prosent av befolkningen i Norge rapporterer om kronisk smerte. Skorpen og Klepstad ønsker nå å undersøke om det kan være en opphopning av mennesker med denne genfeilen blant dem som plages med kroniske smerter.

Genfeilen kan også bety at kroppens naturlige system for smertelindring ikke virker like godt. Skorpen og Klepstad vil i første omgang bruke data fra helseundersøkelsen HUNT for å undersøke dette.

For ordens skyld: Pasienten som fikk 60 ganger normal dose med remifentanil, tok ikke skade av det. Når kroppen ikke responderer, skjer det ingenting, og dette medikamentet skilles ut av kroppen relativt raskt.