Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Anbefalingen om fem dagers behandlingstid er basert på en ny svensk studie fra allmennpraksis, sier forsker Sigurd Høye.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Forskere vil halvere tiden med antibiotikabehandling for halsbetennelse og skarlagensfeber
Det skal bidra til redusert og riktigere bruk av antibiotika.
Norge har lavt forbruk av antibiotika sammenlignet med andre land, og i pandemien ble bruken ytterligere redusert. Det er likevel behov for å sikre riktigere bruk for å hindre at resistente bakterier får utvikle seg.
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved Universitetet i Oslo er ansvarlig for det faglige innholdet i Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten. I siste reviderte utgave fra 16. november 2021 anbefaler de å redusere behandlingstiden fra ti til fem dager ved halsbetennelse eller streptokokkhalsinfeksjon og skarlagensfeber.
– Anbefalingen om fem dagers behandlingstid er basert på en ny svensk studie fra allmennpraksis. Behandlingstid på inntil ti dager skal først vurderes ved tilbakefall av sykdom, sier Sigurd Høye, førsteamanuensis og leder for ASP.
Sigurd Høye er førsteamanuensis og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin.(Foto: Siri Jensen/UiO)
Ingen antibiotika uten ordentlig undersøkelse
En annen anbefaling i de oppdaterte retningslinjene er å sikre at klinisk undersøkelse, som hovedregel, ligger til grunn når legen gir antibiotika.
– Allmennlegene har en viktig rolle ved forskriving av antibiotika. Dette ansvaret gjelder også ved digitale konsultasjoner. Leger bør som hovedregel ikke skrive ut antibiotika uten at pasienten er ordentlig undersøkt. Noen ganger er det også nødvendig å ta prøver. Dette lar seg jo ikke gjøre uten å ha pasienten på kontoret, sier Høye.
I Norge står reseptsalget utenfor institusjon for 80 prosent av totalsalget antibiotika. Hos personer utenfor institusjon er antibiotika oftest forskrevet for luftveisinfeksjoner, dette til tross for at de fleste går over av seg selv.
– Antibiotika er essensielt i behandling av en del bakterielle infeksjoner – også luftveisinfeksjoner, men antibiotikabruk kan føre til resistensutvikling, der bakterier blir motstandsdyktig mot behandlingen, sier Høye og presiserer:
– Vi er derfor avhengig av at det vi har av antibiotika, fungerer når det skal. Da må vi forhindre unødig bruk. Dette skal de nasjonale retningslinjene bidra til.
Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten ble innført i Norge i 2008. Formålet med retningslinjen er å gi råd om god antibiotikabehandling av infeksjoner, samt holde totalforbruket av antibiotika nede.
