Ny metode skal peke ut motstandsdyktige kreftceller
Noen kreftceller er så motstandsdyktige mot cellegift at behandlingen ikke virker. Forskere er nå på sporet av en metode som kan forutsi om cellegiften vil virke allerede før behandlingen starter.
Symptomer: Kul eller knute som kjennes i brystet, søkk i huden på brystet, brystvorte som trekker seg innover eller peker i annen retning enn vanlig, væsking fra brystvorten, særlig om væsken inneholder blod, kul i armhulen eller på halsen, sår som ikke gror, smerter i brystet, eksem, rødhet med økt varme eller andre hudforandringer på bryst eller brystvorte.
Drøyt fem prosent av brystkrefttilfeller er arvelige.
Ellers er det med dagens viten vanskelig å påpeke direkte årsaker til sykdommen. Det finnes imidlertid kunnskap om hvilke faktorer som kan øke og hvilke som kan redusere risikoen.
Kilde: Kreftforeningen
Cellegift:
Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftcellene.
Cellegift fraktes med blodet ut til celler og vev. Når medisinen kommer frem til kreftsvulsten, tas den opp i den enkelte kreftcelle og hemmer eller stanser celledelingen. Dermed ødelegges kreftcellene og mister evnen til å formere seg.
Kan gis til pasienten enten direkte inn i blodet (intravenøst), som er det vanligste, i form av tabletter og kapsler eller ved at man setter en tynn plastslange med cellegift inn til der svulsten er.
Les mer om cellegift på Kreftforeningens nettsider her.
Kilde: Kreftforeningen
Selv om det stadig utvikles nye målrettede medisiner mot kreft, spiller tradisjonell cellegift fremdeles en hovedrolle i kreftbehandling.
Når kreftbehandling mislykkes og pasienten ikke overlever, skyldes det ofte at kreftcellene er motstandsdyktige, eller resistente, mot cellegift.
Kreftsykdommer kan være mer eller mindre resistente mot cellegift. Testikkelkreft er for eksempel sjelden resistent og over 90 prosent av pasientene kureres med tradisjonell behandling.
Føflekkreft er derimot svært resistent. Etter spredning av føflekkreft er cellegiften virksom i færre enn 10 prosent av tilfellene.
Brystkreft er midt på treet. Når cellegift gis i etterkant av operasjon for brystkreft, reduserer det risikoen for tilbakefall med omlag 30 prosent.
Det er imidlertid ikke så lett å si på forhånd hvilken pasient som vil være resistent og hvilken som vil ha god nytte av behandlingen.
Å forutsi resistens
- Det bør være mulig å finne faktorer i kreftcellene som kan forutsi resistens, sier Stian Knappskog, forsker ved Universitetet i Bergen.
Han har gjennom mange år jobbet med å finne mulige årsaker til behandlingsresistens i brystkreft. Gjennom å identifisere årsaker til dette er håpet å finne markører for resistens som kan utnyttes i behandling av pasienter.
- Slike markører kan forutsi om en cellegift kommer til å være effektiv eller ikke allerede før behandlingen starter og dermed gi nyttig informasjon som kan veilede valg av behandling, sier Knappskog.
Identifiserer sjåførgenet
Kreft inneholder mange genforandringer, men ikke alle har like stor betydning for behandlingsvalg. Noen forandringer har en spesielt sterk rolle og sitter i sjåførsetet, mens andre er passasjerer uten stor innflytelse.
- Hypotesen er at resistens mot kreftbehandling avgjøres av sjåførene, og at disse dermed kan benyttes som markører for resistens og utnyttes som fyrtårn for behandlingsvalg dersom de kan identifiseres, sier Knappskog.
Sjåførene er ofte involvert i helt essensielle prosesser for celledeling og celledød. Dette er prosesser som er svært viktige for kreftutvikling ettersom kreftsykdom er et resultat av en forstyrret balanse mellom deling og død. Det er også disse prosessene som utnyttes i behandling.
- Forandringer i sjåførgenene har dermed særlig store konsekvenser for hvordan vi angriper kreften, sier Knappskog.
Har identifisert fyrtårn i brystkreft
Knappskog og hans kollegaer har allerede gjort funn som stemmer overens med hypotesen og som kan vise seg å få stor betydning for pasientbehandling.
Stian Knappskog er forsker ved Universitetet i Bergen. Foto: Ole Christian Amundsen, Haukeland Universitetssjukehus.
- En viktig sjåfør i kreftsammenheng er TP53-genet, sier Knappskog.
Annonse
Ved cellegiftbehandling er målet å drepe kreftcellene. I denne prosessen spiller TP53 en viktig rolle. Det skjer gjennom at to gener kalt ATM og CHEK2 sørger for å trigge TP53 til å starte en «dødsprosess» i cellene.
- Vi har vist at TP53, CHEK2 og ATM utgjør en kaskade av signaler, det vi kaller en signalvei, som har betydning for hvordan cellegift virker i brystkreft, forklarer Knappskog.
Det Knappskog og kollegaene hans har funnet er at genforandringer i TP53 og CHEK2 kan knyttes til resistens mot en gruppe cellegifter som virker gjennom å skade DNA.
Som respons på skadet DNA er det CHEK2s oppgave å trigge TP53 til å starte den nevnte dødsprosessen. Genforandringer i CHEK2 eller TP53 gjør at denne responsen uteblir og dermed forhindres dødsprosessen. Det betyr at cellegifter som virker ved å skade DNA med stor sannsynlighet ikke vil virke på pasienter som har genforandringer i TP53 eller CHEK2.
I tillegg har forskerne vist at når TP53 og CHEK2-genene er normale, kan lavt nivå av ATM i cellene ha tilsvarende effekt som endringer i TP53 og CHEK2 og dermed også føre til resistens.
- Dette er eksempler på gener som vi tror kan virke som fyrtårn for å forutsi respons på de cellegiftene som virker gjennom å skade DNA, sier Knappskog.
Samtidig har Bergensforskerne data som tyder på at cellegifter som virker på andre måter fremdeles kan være virksomme, selv på pasienter som har forandringer i TP53/CHEK2/ATM-signalveien.
- Derfor er det viktig å identifisere hvilke genforandringer som finnes i kreftcellene slik at pasientene kan gis riktig behandling helt fra start, sier Knappskog.
Må identifisere flere forskjellige fyrtårn
TP53/CHEK2/ATM er bare ett av flere mulige fyrtårn. Andre signalveier kan ha tilsvarende funksjon for andre typer cellegifter.
- Forskjellige cellegifter virker på ulike måter og det finnes dermed ikke ett fyrtårn som kan forutsi resistens for all cellegiftbehandling, forklarer Knappskog.
En viktig vei videre er derfor å identifisere de riktige sjåførgenene som kan benyttes som behandlingsfyrtårn for de cellegiftene som er i bruk.
Annonse
Knappskog har til nå hovedsakelig jobbet med brystkreft, men er i gang med et større prosjekt som også skal lete etter genforandringer i føflekkreft og tarmkreft for å finne nye fyrtårn for behandlingsresistens.
Han mener nye metoder gir store muligheter for å identifisere slike genforandringer.
- Vi har etablert en ny metode som gruppen vår i Bergen er blant de første i Norge til å ta i bruk, så vi burde være godt rustet til å gjennomføre prosjektet, sier Knappskog.
Håpet er at de skal bli i stand til å etablere en plattform for genetisk testing av kreftcellene i forkant av behandlingsstart. Slik skal det bli mulig å vurdere om en pasient vil ha nytte av en gitt behandling eller ikke allerede på forhånd.
- Dette kan bidra til at pasienten får riktig behandling tidlig og kan spares for bivirkninger av uvirksom behandling, sier Knappskog.
