Annonse

Deprimerte feilmedisineres

En tredjedel av nordmenn som bruker antidepressiva, kan gå rundt med for mye eller for lite medisin i kroppen. En blodprøve kan løse problemet.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

100 000 nordmenn bruker i dag Cipralex, som er en såkalt lykkepille og det mest brukte legemiddelet mot depresjon i Norge.

Rundt halvparten har dårlig effekt av dette legemiddelet. En forklaring skjuler seg bak bokstavene og tallene CYP2C19.

CYP2C19 finnes i leveren, og er en del av kroppens forsvarssystem mot fremmede og potensielt giftige stoffer.

CYP2C19 bestemmer hvor raskt disse stoffene brytes ned i kroppen.

Mutert versjon

En stor del av befolkningen har en mutert versjon av CYP2C19-genet. Det betyr at når pasienter får depresjonsmedisinen Cipralex, vil noen få altfor mye medisin i kroppen, mens andre får altfor lite.

Det viser forskning som førsteamanuensis Ida Rudberg ved Høgskolen i Oslo har gjort i sin doktorgradsavhandling.

25 prosent av befolkningen har et gen som gjør at medisinene brytes ned langsomt, mens omtrent 5 prosent har et gen som gir unormalt rask nedbrytning av de vanligste medisinene mot depresjon.

Ida RudbergIda Rudberg, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, forsker på genenes effekt på medisin i kroppen.

Det betyr at en tredjedel av dem som bruker Cipralex trolig har feil mengde medisin i kroppen.

Ikke klar over forskjellen

Disse genforskjellene betyr at det er store forskjeller på hvor høyt medisinnivå pasientene har i kroppen, til tross for at de har fått like mye medisin.

Medisinnivået kan være opptil 10 ganger høyere hos noen enn hos andre.

– Det blir som å gi en person 10 tabletter, og en annen en tablett, sier Ida Rudberg.

– Problemet er at pasienter får standarddoseringen av Cipralex, selv om disse standarddosene er basert på et gjennomsnitt som en tredjedel av befolkningen har store avvik fra. Legene er ikke klar over den store forskjellen, påpeker hun.

– Det blir som at alle som trenger ny bukse, får størrelse medium, selv om noen trenger small, andre medium eller large.

Alle passer ikke medium

Alle er ikke gjennomsnittspasienter. De passer ikke medium størrelse. Medisineringen må med andre ord skreddersys til hver enkelt pasient.

Rudberg sier det er mye å hente på skreddersøm.

Dette gjelder veldig mange legemidler. Men det er store forskjeller, så forskerne må studere hvert legemiddel for finne ut hvor raskt nedbrytningen skjer.

Må skreddersy medisin

Den gode nyheten er at en enkelt blodprøve kan gjøre medisinsk skreddersøm mulig. Et stikk hos legen kan avgjøre hvor mye Cipralex pasienten trenger.

Viser blodprøven at medisinen brytes ned raskt, må legen vurdere å gi en høyere dose, slik at medisinen har effekt, fremhever Rudberg.

Hvis ikke, kan pasienten gå rundt i lang tid med for lite medisin i kroppen, og uten at medisinen virker. Mange har idag liten effekt av dette legemiddelet.

Resultatet er at pasienten må begynne behandlingen på nytt med høyere medisindose.

– Med en blodprøve kan vi unngå at det går unødvendig lang tid før behandlingen virker, og pasienter som sliter med depresjon får raskere hjelp, sier Rudberg.

For mye medisin

Brytes medisinen ned sakte, må legen vurdere å gi pasienten lavere dose, slik at pasienten unngår bivirkninger av for mye medisin.

Av kjente bivirkninger kan Cipralex blant annet føre til kvalme, søvnproblemer og problemer med sexlivet.

– Tar legen en blodprøve, kan han justere medisindosen i forkant i stedet for å gjøre det i etterkant. Skreddersydd medisinering forebygger bivirkninger og andre effekter som ikke skal være der, sier Rudberg.

Unngå prøving og feiling

– Det er en dårlig start på behandlingen hvis man gir for lite eller for mye antidepressiva. Med en blodprøve unngår vi prøving og feiling.

Hun trekker også frem at det er spesielt vanskelig å se om antidepressiva har effekt, i motsetning til for eksempel blodtrykksmedisin, som lett lar seg måle.

Derfor er det så viktig å gi rett medisindose av legemidler mot depresjon.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS