Planten Kalata-Kalata, som i alle år har vært brukt i Afrika for å lette fødselsforløpet, kan vise seg å bli ettertraktet også innen vestlig medisin. Planten inneholder et riestimulerende middel som kan bidra til at fødselen går lettere og raskere.
Universitetet for miljø- ogbiovitenskap
Aase VallevikHjukseRådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det var ikke mange som tok Lorents Gran alvorlig i 1960 da han fattet interesse for naturmedisinen Kalata-Kalata. Urter som ble brukt av de innfødte i bushen i Afrika ble ikke tatt seriøst av leger og forskere innen vestlig medisin.
Derfor var det heller ikke mye forskningsmidler å få da Gran ønsket å finne ut av hva som gjorde Kalata-Kalata virksom under fødsler. Han ga seg likevel ikke, og over 30 år etter at han begynte å analysere planten, har moderne metodikk avslørt at planten inneholder et syklisk peptid som har stor potensiell nytte.
Ny metodikk
Det var professor Lars Skjeldal ved Norges landbrukshøgskole (NLH) som ved hjelp av ny metodikk klarte å finne strukturen på peptidet, det vil si hvordan det er bygd opp.
For at man skal kunne bruke stoffet i andre sammenhenger er det nemlig helt nødvendig å kjenne til den romlige strukturen. Metoden han brukte kalles Nuclear Magnetic Ressonance (NMR), og har den sensitiviteten som skal til for å måle på molekylnivå. De siste to års nobelprisvinnere i kjemi har benyttet denne metoden for å få fram sine forskningsresultater.
Innfødt medisin
Historien begynte imidlertid over 40 år tidligere, i 1960 da Belgisk Kongo fikk sin uavhengighet. Som følge av frigjøringen brøt det ut indre stridigheter i landet, noe som førte til at FN-tropper og Røde Kors ble sendt inn i landet. En av dem som deltok i det norske Røde Kors-teamet i Luluaborg var anestesilegen Lorents Gran.
Midt blant alle krigsskadene dukket det også opp problemer på fødeavdelingen, noe anestesilegen måtte ta seg av. Jordmødrene la skylden på en innfødt medisin, som de fødende hadde lurt med seg inn på sykehuset.
Medisinmenn og kloke koner
Kvinnene tok en slurk av medisinen når riene dabbet av, for å få fortgang på fødselen. Det var tradisjon blant luluaene å forberede fødselen med innsanking av Kalata-Kalata.
Hele planten ble hakket opp og malt til et pulver, som så ble kokt ½ times tid med vann. Etter at grumset var silt av, ble væsken fylt på en flaske eller et hult gresskar. Jordmødrene sa at den ga kraftigere rier og forkortet fødselsforløpet, men at den også kunne gi krampe i livmorhalsen og dermed stanse opp fødselsforløpet.
Lorents Gran fattet interesse for naturmedisinen, og tok kontakt med den lokale medisinmannen og kloke koner - de som hadde kjennskap til hvordan urtene ble brukt.
Syklisk peptid
Ti år senere dro Gran tilbake til Kongo og tok med seg tørket Kalata-Kalata hjem for å analyse de virksomme stoffene i planten.
Knut Sletten ved Universitetet i Oslo fant at det aktive stoffet var et syklisk peptid. Et utkok av planten ble testet på rotter ved Universitetet i Oslo og det viste seg at det hadde samme effekt som oxytocin, et riestimulerende hormon som produseres i hypofysen. Peptidet kan trolig anvendes til mange typer medisin, og legemiddelindustrien er meget interessert.