Lungekreft er den største kreftformen på verdensbasis og en av de største i Norge.
Totalt fikk omtrent 2500 personer diagnosen i 2008, ca 1400 menn og 1100 kvinner. Lungekreft er den desidert største årsaken til kreftdødsfall både på verdensbasis og i Norge.
I Norge døde omtrent 2100 personer av lungekreft i 2008, ca. 1200 menn og 900 kvinner.
Hvem som helst kan få lungekreft - både unge og eldre. Og det er ikke bare storrøykere som rammes. Per i dag er det ca. 15 % av pasientene som aldri har røkt. Omtrent 13 % av de som rammes overlever.
Verdens kreftdag
Fredag 4. februar er verdens kreftdag. Det er den internasjonale organisasjonen UICC som står bak markeringen (Union for International Cancer Control).
I Norge er det Kreftforeningen som fronter dagen. Verdens kreftdag markeres for å skape oppmerksomhet rundt kreftsykdom. Kreftsykdom forårsaker millioner av dødsfall hvert år.
Både UICC og Kreftforeningen mener man trenger en koordinert verdensomspennende innsats for å bekjempe kreft. Verdens kreftdag er et tiltak for å sette saken på dagsorden nasjonalt og internasjonalt.
Lungekreft har hatt en økende tendens hos kvinner de siste årene, og siden 1960 er antallet kvinner som dør av lungekreft firedoblet.
– Det er viktig å sette fokus på lungekreft blant kvinner, sier professor Aage Haugen, forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
– Vi vet per i dag ikke helt sikkert om økningen i antall tilfeller blant kvinner utelukkende skyldes at flere kvinner røyker, eller om kvinner faktisk er mer utsatt for lungekreft enn menn, fortsetter Haugen.
Genforskjeller hos kvinner og menn
Haugens forskningsgruppe studerer genetiske og biologiske forskjeller hos kjønnene ved lungekreft.
– Mange års forskning har vist at tobakksrøyk skader DNA. Stoffer i røyken binder seg til DNA og endrer DNA-strukturen. Disse modifikasjonene kalles på fagspråket DNA-addukter, forklarer Haugen.
– Slike addukter hindrer riktig kopiering av DNA, og fører til at det oppstår mutasjoner. Mutasjoner kan igjen være årsaken til kreftutvikling. Flere studier har vist at DNA-addukter er assosiert med økt risiko for kreft, sier Haugen.
Dannelsen av DNA-addukter er avhengig av flere faktorer, blant annet aktivering av kreftfremkallende stoffer i cellene.
Haugen og hans forskningsgruppe studerer gener som aktiverer tjærestoffer i sigarettrøyk.
– Vi har studert et gen som heter CYP1A1. Dette genet starter nedbrytningen av tjærestoffene når de kommer inn i cellen, og omdanner disse til aktive kreftfremkallende stoffer som angriper DNA og danner addukter, forklarer Haugen.
– Vår forskning tyder på at kvinner har en økt mengde CYP1A1 i forhold til menn, og at de derfor akkumulerer mer av de aktive tjærestoffene. Kvinner utsettes dermed for mer kreftfremkallende nedbrytningsstoffer fra røyken. Disse binder seg til DNA og danner DNA-addukter.
– Når kvinner produserer mer kreftfremkallende nedbrytningsstoffer, betyr det også at de har flere DNA-addukter og sannsynligvis flere mutasjoner som følge av dette, sier Haugen.
Resultatene fra forskergruppen tyder altså på at kvinner har en genetisk ulempe som gjør at de er mer følsomme for røyk, og derfor er mer utsatt for lungekreft enn menn.
Hormoner
Forskningssjef Aage Haugen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Internasjonalt er det i dag mye fokus på hormoner og lungekreft, og det har vært antydet at østrogen kan spille en rolle.
– Vi har tidligere vist at lungeceller har østrogenreseptorer, og at disse kan påvirke aktiviteten til CYP1A1 genet. Dette kan bety at kvinners økte risiko for lungekreft kan skyldes kvinnelige hormoner, sier Haugen.
Haugen er klar på at dette fremdeles er teorier, og at hormonpåvirkning fremdeles er et kontroversielt tema blant fagfolk, men forskningsgruppen følger opp disse funnene.
Ikke bare røyk
Annonse
Røyking er den viktigste enkeltstående årsaken til lungekreft. Men rundt 15 prosent av dem som rammes har aldri røyket. Det betyr at flere kvinner dør av lungekreft forårsaket av andre faktorer enn røyking enn for eksempel av livmorhalskreft.
– Mange kvinner som får lungekreft uten å ha røyket, har vært eksponert for andre faktorer i sine omgivelser eller arbeidsmiljø, sier Haugen.
– CYP1A1-aktivitet og hormonpåvirkning hos kvinner kan spille en rolle også i forhold til andre faktorer. Dette vet vi lite om foreløpig, fortsetter han.
Lungekreft er den kreftformen som tar flest kvinneliv, langt flere enn brystkreft. Likevel er det brystkreft som får mest oppmerksomhet og mest forskningsmidler.
– Det er på tide å rette blikket mot den største kreftdødsårsaken. Vi må få mer kunnskap om årsaksforholdene til lungekreft hos kvinner. Vi ser flere og flere kvinner som blir syke, også kvinner som aldri har røyket.
– Kanskje må man tenke ulikt i behandling av kvinner og menn, avhengig av genetiske faktorer. For å avklare det trenger vi mer forskning på lungekreft, avslutter Haugen.
