Digital teknologi kan gi pasienten mer makt, slik at hun går fra å være passiv og sårbar til å ta mer ansvar for egen behandling og helse.

– Forholdet mellom pasient og lege er forandret. Kommunikasjonen går ikke lenger bare én vei. Pasienter sitter på mye kunnskap som kan deles med andre og som kan gjøre legens jobb lettere, sier Tatiana Iakovleva, professor i entreprenørskap ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Ansvarlig innovasjon

Hun har nylig gitt ut bok om ansvarlig innovasjon og digitale helseutfordringer. Boka Empowering the patient bygger på resultatene fra det fireårige forskningsprosjektet Digitalize or die, ledet av Iakovleva.

Med seg i arbeidet har hun hatt førsteamanuensis Elin M. Oftedal fra Universitetet i Tromsø/UiS og professor John Bessant fra University of Exeter/UiS, samt flere kolleger fra UiS. I tillegg har forskere og leger fra Brasil, USA, Nederland, Storbritannia, Portugal og Norge deltatt.

I boka diskuterer forfatterne hvordan innovasjoner i helsesektoren skjer, hvilke utfordringer og muligheter som oppstår og hvilke lærdommer vi kan høste.

Ansvarlig innovasjon beskrives som en prosess hvor pasienten selv deltar i utviklingen av nye produkter og er med å bestemme hvordan de skal brukes.

En av åtte kroner går til helse

Helsesektoren møter stadig nye utfordringer: Vi lever lenger, utvikler livsstilssykdommer, er mer informerte, har høye forventninger og god kunnskap om egen helse. Dette fører til økte kostnader og til at nye løsninger må utvikles for å kunne følge utviklingen.

– Vi har aldri brukt mer penger på helse i Norge. En av åtte kroner brukes på helse, og private helsetjenester øker også kraftig, sier Iakovleva.

Digital helseteknologi kan være med å løse denne utfordringen fordi det kan effektivisere prosesser og dermed redusere kostnadene. Eksempler på digital helseteknologi er ulike apper, telemedisin, elektroniske medisinske journaler og smarte hjem.

Digital helseomsorg kan altså tilby helsetjenester hvor pasienten står i sentrum, som har høy kvalitet, er åpen for alle og ikke minst til en overkommelig pris.

Men Iakovleva er tydelig på at disse fordelene ikke kan oppnås med mindre vi er klar over utfordringene.

Ikke teknologi for teknologiens skyld

Nylig åpnet helseminister Bent Høie test-, innovasjons- og simuleringssenteret Helsecampus Stavanger. Han sa blant annet at teknologi aldri kan erstatte menneskelige ressurser, men at det like fullt er en nøkkelfaktor for at vi skal kunne yte tjenester av god kvalitet i helsesektoren framover.

– Da mener jeg ikke teknologi for teknologiens skyld. Men det vi må fokusere på, er utvikling av teknologi som springer ut av behovsdrevet innovasjon. Som svarer til behov identifisert av brukere, tjenesten og utviklere i fellesskap, sa helseministeren.

Ifølge Iakovleva reiser dette et gammelt spørsmål, nemlig hvilket ansvar vi har når vi tar beslutninger om teknologisk innovasjon.

– Vi må flytte oppmerksomhet fra hvordan oppnå banebrytende innovasjon til hvordan oppnå banebrytende innovasjon på en ansvarlig måte, sier hun.

Tre pasientgrupper

Selv om helsevesenet handler om pasienten, har hun tradisjonelt blitt behandlet som en passiv mottaker og et offer for omstendighetene snarere enn en mektig aktør.

Framveksten av digital helseteknologi utfordrer dette etablerte synet.

– Vi må slutte å betrakte pasienter som en homogen gruppe, sier Iakovleva.

Iakovleva, Oftedal og Bessant deler pasientene inn i tre ulike kategorier:

Den første gruppen kaller de den informerte pasienten. Denne pasienten observerer symptomene sine, googler og leser om sykdommen på nettet eller slår opp i bøker.

Den andre gruppen er den involverte pasienten, som spiller en aktiv rolle i sin egen behandling. Denne pasienten gjør selv enkle oppgaver i egen behandling, som for eksempel diabetespasienten som måler eget blodsukker. Dette gjør at helsepersonell kan følge opp pasienten digitalt, selv om lege og pasient ikke er fysisk på samme sted.

Den tredje gruppen er den nyskapende pasienten, som har egne ideer basert på dyp forståelse av helseproblematikken.

Utvikler egne hjelpemidler

– Dette er en spesiell kategori. Forskning viser at 30 prosent av pasienter med kroniske sykdommer utvikler sine egne produkter eller løsninger for å hjelpe på sin egen situasjon. Åtte prosent av disse er radikale innovasjoner, sier Iakovleva.

Med det mener hun innovasjoner som endrer hverdagen.

Disse ideene kan ofte brukes av andre, men det er få arenaer å dele dem på. En arena som imidlertid finnes, er den digitale plattformen Patient Innovation, som ble lansert i Portugal i 2014. Der kan pasienter og pårørende laste opp og dele nyskapende løsninger som også kan hjelpe andre. I dag er det registrert mer enn 1000 innovasjoner fra 75 land her.

Tilbakemeldinger må settes i system

I Norge utgjør de offentlige helseutgiftene rundt 10 prosent av brutto nasjonalprodukt. Dette er ventet å stige ettersom befolkningen blir eldre. Teknologien kan hjelpe på en rekke oppgaver, men den er komplisert og kostbar å kjøpe inn og betjene.

– I USA skaper forsikringssystemet incentiver for innovative digitale produkter som kan ha en forebyggende effekt. I Norge har vi et større fokus på behandling. De ulike helseforetakene er ikke designet for å teste ut slike produkter, sier Elin M. Oftedal.

Forskerne mener at tilbakemeldinger og innspill fra brukerne må settes i system. Men helseforetakene mangler systemer for å fange opp tilbakemeldinger fra pasienter.

– Helsepersonell er travle, og det er ikke satt av tid til å diskutere og reflektere over ting som kan forbedres. I tillegg kan sikkerhetsrutiner hindre informasjonsdeling mellom de ulike avdelingene i det enkelte helseforetak, forklarer Oftedal.

Arkitekt for helsetjenester

Utviklingen av helsetjenester i Norge kan beskrives som mange tilbydere av byggesteiner, men uten arkitekt. Nyåpnede Helsecampus Stavanger skal ta oppgaven som arkitekt, ifølge prosjektleder Ragne Kristin Farmen.

Hun beskriver HelseCampus Stavanger som navet i en forskningsbasert helseklynge med målsetting om å bli landets fremste arena innenfor simuleringsbasert undervisning og læring, samt innovasjoner i helse- og omsorgstjenesten.

Eierne av HelseCampus Stavanger er Universitetet i Stavanger, Stavanger universitetssjukehus, NORCE, Stavanger kommune og Laerdal Medical. Blant samarbeidspartnerne er Safer Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER), helseklyngen Norwegian Smart Care Cluster og Validè.

Senteret skal legge til rette for innovasjon ved å bringe faggrupper fra ulike hold sammen. Forskergruppen med Iakovleva i spissen skal hjelpe til med å bygge en innovasjonslab. De skal utvikle en metode for å inkludere brukerne i prosessen og å utvikle forretningsmodeller for å ta innovasjonene ut i markedet.

– Noen av pasientinnovatørene ønsker å starte en bedrift rundt ideen de har utviklet. De kan oppnå suksess hos brukerne, men når ikke fram til helsevesenet. Det er viktig at vi kan teste innovasjoner og samspill mellom grupper på en annen arena enn i helsetjenesten, sier Tatiana Iakovleva.

Referanse:

Tatiana Iakovleva, Elin M. Oftedal og John Bessant (redaktører): Responsible Innovation in Digital Health, Empowering the Patient. Edward Elgar Publishing, 2019. (Åpen tilgang til første kapittel). DOI: https://doi.org/10.4337/9781788975063

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Stavanger?

Ungdom med psykiske lidelser må få være med å bestemme behandlingen

Slik kan humler lære barn om berekraft

Daniel Vethe fra NTNU vant Forsker Grand Prix 2019 med lys og søvn