Saken er produsert og finansiert av Kreftforeningen - Les mer

Genterapi mot hjernekreft

En ny genterapi mot hjernekreft gir veldig god effekt i forsøk på dyr. Nå skal behandlingen testes på mennesker for første gang.
21.1 2013 05:00


Nye metoder må til for å bedre utsiktene for pasienter med hjernekreft.

Den vanligste og mest aggressive formen for kreft i hjernen kalles glioblastom. Dette er en av de kreftsykdommene som er aller vanskeligst å behandle og dødeligheten er derfor høy.

- Gjennomsnittlig overlever pasienter som får glioblastom bare i 15 måneder etter diagnosen, sier Hrvoje Miletic, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Mye av årsaken til den lave overlevelsen er at vanlig kreftbehandling som cellegift og stråling fungerer dårlig. Denne behandlingen angriper celler som deler seg raskt slik kreftceller vanligvis gjør.

Mange kreftceller i hjernen deler seg derimot sakte og er derfor lite mottakelige for slik behandling.

- Nye metoder må derfor til for å bedre utsiktene for pasientene våre, sier Miletic.

Selvmordsgen fra herpesvirus

Miletic og hans kollegaer i Bergen har utviklet en ny genterapi de mener er veldig lovende.

- Dette er en ny og eksperimentell metode for behandling av glioblastom, sier Miletic.

- Vi bruker et selvmordsgen som kalles HSV-1-tk som vi sørger for at kommer inn i kreftcellene. Dette genet kommer fra herpesviruset og inneholder oppskriften for å produsere et enzym som kan omdanne ufarlige stoffer til giftige stoffer som dreper kreftceller, forklarer han.

Selvmordsgenet leveres inn i kreftcellene ved å bruke et virus som transportmiddel. Det viruset forskerne i Bergen har valgt å bruke til transport kalles et lentivirus.

- Lentivirusene kommer seg inn i både celler som deler seg og de som ikke deler seg. De er derfor optimale for å levere gener til kreftceller som ikke deler seg noe særlig, forklarer Miletic.

For å unngå infeksjon av normale hjerneceller har forskerne forandret lentiviruset. De har overført noen av egenskapene fra et virus som mer spesifikt angriper kreftceller.

Lentiviruset sørger altså for at selvmordsgenet kommer inn i kreftcellene uten at normale hjerneceller påvirkes. Når genet er på plass, starter det å produsere et enzym. Dette enzymet omdanner det ufarlige stoffet Ganciclovir til en giftig form.

- Pasientene som skal behandles får derfor først genterapi før de deretter behandles med Ganciclovir. Når Ganciclovir så omdannes til den giftige formen på grunn av genterapien, håper vi det skal ta knekken på kreftcellene, sier Miletic.

Ny og bedre dyremodell


Hrvoje Miletic.

- I forskningen er det slik at vi må teste mulige nye behandlinger på dyr før vi kan teste dem på pasienter, sier Miletic.

Slike forsøk på dyr kalles en dyremodell, altså en modell av hjernekreft i dyr.

- Da er det viktig at den dyremodellen vi bruker er så lik en menneskelig pasient som mulig slik at vi får god erfaring med hvilken virkning, og også bivirkning, den nye behandlingen har, sier han.

I glioblastomforskningen har forskerne imidlertid slitt med at de har hatt for dårlige dyremodeller som ikke gjenspeiler virkeligheten godt nok. Det har ført til at nye behandlinger som har vært testet i disse modellene, har gitt misvisende resultater.

Det som har sett ut som veldig effektive medisiner har endt opp med å bli store skuffelser når de har blitt testet på pasienter.

Ny behandling for glioblastom har dermed hørt til sjeldenhetene de siste tiårene.

- Nå har vi utviklet en ny dyremodell her i Bergen som har vist seg å gjenspeile pasientvirkeligheten veldig godt, sier Miletic.

Den nye genterapien har vært testet i denne nye dyremodellen med veldig gode resultater.

- Det gjør at vi er veldig optimistiske med tanke på effekt hos pasienter med glioblastom, sier Miletic.

Formaliteter gjenstår

Nå gjør forskerne i Bergen de siste forberedelsene før de kan starte en klinisk studie av den nye behandlingen.

Det er nemlig mange formelle ting som må på plass før man kan starte med utprøving av ny behandling på pasienter.

Forskerne skal nå først gjennomføre de siste testene for å kartlegge potensielle bivirkninger, før de skal i gang med produksjon av selve genterapiproduktet som må produseres etter spesielle retningslinjer for å ha så høy kvalitet at det kan gis til mennesker.

- Men vi regner med at vi kan starte en klinisk studie og behandle pasienter her i Bergen i løpet av to til tre år, sier Miletic.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Gener og genterapi

Gener:
Gener er arvestoff som inneholder oppskriften på hvordan proteiner i cellene våre skal settes sammen. Proteinene har spesifikke oppgaver og bestemmer dermed funksjonen til cellene. Hvilke gener som er aktive og sørger for å lage protein, bestemmer derfor funksjonen til cellen. DNA’et vårt er satt sammen av ca. 20-25.000 gener.

Genterapi:
Genterapi er behandling av arvestoffet der et gen tilføres kreftcellene. Dette genet lager et protein, for eksempel et enzym, og det er selve proteinet som har behandlingseffekt på kreftcellene.