Hva tenker du på når du hører Griegs konsert i a-moll? Hva ser du? Og hva gjør det med deg? Bildene vi lager inne i hodet når vi hører musikk kan ha stor terapeutisk betydning.

Even Ruud, psykolog og professor i musikk ved Universitetet i Oslo, er foreløpig én av få terapeuter som benytter musikk i psykoterapi, et fag som er på fremmarsj. Metoden er utviklet i USA og bruker kjente verker i vestlig klassisk musikk som verktøy for at brukeren skal danne seg bilder.

Lytt og fortell

Norsk musikk er det imidlertid ingenting av i “Musikk og ledsagende dagdrøm”, eller “Guided imagery and music”, som metoden kalles. Den bruker 30 forskjellige sammensetninger - såkalte programmer - med utdrag fra klassiske verker. Nå vil Ruud finne ut hva det er i musikken som gjør at brukeren lager seg bildene og senere tilpasse det norske ører.

- Når du lytter til musikk, danner du deg bilder. Jeg skal undersøke om det er mulig å finne musikk som vekker en bestemt type bilder, og finne ut hva det er i den som gjør det, sier Ruud, som forteller at musikkpsykoterapi er ideelt for å hente ut denne informasjonen.

- Pasienten ligger på en sofa eller en benk, lytter til musikk og forteller underveis hvilke bilder hun danner. Dermed har jeg som forsker ikke bare tilgang til musikken, jeg har også direkte tilgang til mennesket som opplever den. Senere kan jeg gå tilbake til musikken - både innspillingen og partituret - og se hva som skjer i den.

Utbrukte bilder

Noe musikk kan ikke brukes som bildedannende, selv om den har aldri så gode muligheter, fordi den er utbrukt. Ett eksempel på utbrukt musikk er Griegs “Norsk dans” nummer tre, som har ledsaget sildefabrikken i åpningssekvensen av “Norge rundt” i rundt 20 år på NRK. De fleste i Norge har sett den og koblet den mange ganger.

- Det gjelder å finne musikk som ikke er utbrukt. Mye norsk musikk har landskap i seg, sier Ruud.

Når man lytter til musikk og danner seg bilder, får man også kroppsfølselser. Denne psykoterapien går ut på å fremkalle visse følelser.

- Da må man velge musikk som har et bildedannende potensiale, for eksempel impresjonistisk musikk. I Ravels musikk skjer det mye. I en langsom sats av Mozart, derimot, skjer det lite, sier Ruud og legger til at han ikke vet ennå hva som gjør at slike bilder oppstår når vi hører den musikken. Forskningen hans er en del av “Musikalsk gestikk”, et treårig forskningsprogram som begynner til høsten og skal gå i tre år ved Universitetet i Oslo.

Kjønnsforskjeller?

Even Ruud forteller at man senere også kan tenke seg en inndeling i hvilken musikk som lager best bilder for kvinner og hvilken som fungerer best for menn. På spørsmål om det ikke likevel vil være helt individuelt hva et gitt musikkstykke gjør med en lytter, svarer Ruud ved å vise til biologien.

- Mennesket har en kropp med reaksjoner som nedfelles i en bestemt dynamikk. Selv om reaksjoner er kulturelt preget, er kanskje også noe felles. Musikkopplevelser er en viktig styringsfaktor. Dette er i alle fall verdt å undersøke, sier Ruud.