Finanskrisen har rammet mediehusene med full tyngde. Kostnadskutt og nedbemanning har vært gjennomgangstonen. Og det er ikke over ennå.

Medieforskerne Ragnhild Kr. Olsen, Jo Bech-Karlsen og Guri Hjeltnes ved Handelshøyskolen BI har sammen med Tord Selmer-Nedrelid ved Institutt for journalistikk gjennomført en omfattende studie av 11 utvalgte norske mediehus .

Resultatene blir nå presentert i Mediehusrapporten 2009, som er offentliggjort på mediehus.org.

- 2010 vil bli det tøffeste året i norsk mediebransje noensinne, spår ansvarlig redaktør Anne Aasheim i Dagbladet.

I tillegg til Dagbladet har forskerteamet undersøkt Adresseavisen, Agderposten, Avisa Nordland, Bergens Tidende, Drammens Tidende, NRK Nyheter Marienlyst, NRK Østfold, Romerikes Blad, Stavanger Aftenblad og Verdens Gang.

Fra frivillige pakker til oppsigelser

Rapporten viser at de fleste mediehuslederne og tillitsvalgte tror kuttene vil fortsette.
Generelt viser undersøkelsen at alle mediehusene kutter, men ikke alle er i økonomisk krise.

Konserntilhørighet er én faktor. Det betyr at noen av mediehusene kutter fordi de taper penger og er i dyp krise, mens andre kutter kostnader selv om de fortsatt tjener penger.

Innenfor ett og samme mediekonsern vil enheter som går med overskudd, være med på å finansiere enheter som sliter. Men også mediekonsernene sliter, og det er grense for hvor mye hjelp de kan gi til sine datterselskaper.

Flere mediehus vurderer nå oppsigelser for å få til ytterligere nedbemanning. Ansatte som vil slutte frivillig har gjort det i tidligere kuttrunder. Dessuten viser undersøkelsen at det i flere mediehus ikke lenger er økonomi til sluttpakker.

Undersøkelsen avdekker at kutt og kvalitet er et sammensatt problem. Flere av respondentene sier at kuttene i seg selv ikke nødvendigvis er negative. Flere mediehus, som Agderposten og Stavanger Aftenblad, oppgir at det kan være bra med en opprydding.

Kuttene kan føre til et bedre produkt, men de går utover kvaliteten når man når et visst punkt.

Konsentrasjon om kanaler

Finanskrisen griper også inn i flermediale prioriteringer og strategier i norske mediehus. Mediehusrapporten 2009 viser at flere mediehus omvurderer tidligere kanalstrategier som følge av den økonomiske krisen.

Gjennom de siste årene har mange av de norske mediehusene vært opptatt av å utvikle en flermedial strategi. Nå snur pendelen, med en konsentrasjon om to mediekanaler.

De fleste mediehus prioriterer nå kanalene som har potensial for inntjening klarere enn før. For de fleste betyr dette satsing på papiravisen og nettet. Kanaler uten slikt potensial nedprioriteres, som tv og radio.

Flere av mediehusene satser på utvikling eller vern av papirutgaven. Undersøkelsen avdekker flere kortsiktige overlevelsesstrategier.

Forskerne stiller spørsmål ved om prioritering og tydeliggjøring av papiravisa tilstrekkelig til å bremse flukten fra papir.

Usikkert for radio og TV

Flere av respondentene peker på at radiokonsesjonsprosessen har skapt usikkerhet for radioframtiden. Det digitale bakkenettet har gjort driften vanskelig for lokal-tv, siden sendetiden og dermed kostnadene har økt.

Flere lokal-tv kanaler har kuttet kraftig eller er nedlagt foregående år. Mediehus som fortsatt har en tv-kanal sier at fremtiden for den er usikker. Det blir trolig nye nedleggelser i 2010.

Innovasjon i krisetid

Mens noen av mediehusene har satt utviklingsarbeid på vent i de dårlige tidene, satser andre på å innovere seg ut av problemene.

Redaktørene i mediehus som Adresseavisen og Drammens Tidende legger vekt på mulighetene for utvikling i krisen. Utviklingsarbeidet konsentreres gjerne om hovedkanalene papir og nett.

Flere mediehus satser på utvikling av flere lokale og hyperlokale produkter, som for eksempel Adresseavisen som dobler antallet sider i Trondheims-seksjonen i papiravisa og lager egne nettsider for hver bydel.

- Bedre utnyttelse av sosiale medier og kontakt med brukerne er et annet satsingsområde som går igjen i flere mediehus, skriver forskerteamet i sin rapport.

Mindre konflikt mellom kanalene

Mediehusrapporten viser også at det har skjedd en modning i forholdet mellom de ulike mediekanalene. Dette gjør at konflikten mellom de forskjellige kanalene som følge av kutt blir mindre.

I for eksempel Adresseavisen, Bergens Tidende og Avisa Nordland sier respondentene at alle skjønner sin flermediale rolle på en annen måte enn for et år siden. I andre mediehus blir konflikter mellom kanalene tydelige, når ressursene minskes.

Generelt viser undersøkelsen at i mediehus der ansatte jobber for mer enn en kanal blir det mindre konflikt. Der de journalistiske medarbeiderne i hovedsak kun jobber mot en kanal, blir det gjerne mer konflikt når et enkeltmedium prioriteres. Intervjuer med tillitsvalgte for Norsk Journalistlag i mediehusene viser samme bilde.

I stedet for å lage ulike versjoner av en sak, satser mediehusene på å utnytte de forskjellige kanalenes egenart til å speile sakene.

Adresseavisen sier de må begynne å se nyhetsdøgnet som en nyhetsspiral der kanalene tar over for hverandre i utviklingen av saken.

I VG som tidligere har brukt bildet av papiravisen som maratonløper og nettutgaven som sprinter, omtales nå publiseringen som en stafett, der kanalene seg i mellom skal eie saker gjennom døgnet.

NRK klar for sats

I løpet av ett år som nyhetsredaktør i NRK har Jon Gelius redusert kostnadene i Nyhetsavdelingen med 25 millioner. Omorganiseringsprosessene har skjedd med tillitsvalgte som deltakere. For hele NRK er det 200 færre ansatte enn for et år siden. Dette har gitt handlingsrom til å satse i en tid der andre må spare.

- Vi har trygge rammer med lisensen, har et stort hus som har brukt for mye, og med en hestekur er vi klar for innsats. Jeg tror ikke folk i Nyhetsavdelingen har reist så mye noen gang som de har gjort i 2009. Vi kan satse og gå motstrøms.

- Og jeg har nettopp fått gjennomslag for å gjenopprette en korrespondentstilling i London, sier nyhetsredaktør Jon Gelius i NRK.

Referanse:

Olsen, Ragnhild Kr., Bech-Karlsen, Jo, Hjeltnes, Guri og Selmer-Nedrelid, Tord: Mediehusrapporten 2009. Utgitt av Handelshøyskolen BI og Institutt for journalistikk.