Forskerne testet ut denne matsuverniren, og det viste seg at betalingsviljen blant turistene lå på om lag 99 kroner.   (Foto: Bjørn Tore Forberg)
Forskerne testet ut denne matsuverniren, og det viste seg at betalingsviljen blant turistene lå på om lag 99 kroner. (Foto: Bjørn Tore Forberg)

Turister ønsker seg lekre sjømatminner fra Norge

Da forskerne pakket King Oscars hermetiske Lofotpostei inn i pene, praktiske esker, satt pengene løst blant hurigruteturistene.

Published

Nordmenn hamstrer både olivenolje, spekeskinke, vin og ost når de er på ferie i utlandet. 

Matshopping er ikke like utbredt blant turistene som kommer til Norge. Særlig ikke sjømat. 

I en ny undersøkelse har imidlertid forskere fra Nofima sjekket hva som skal til for å endre på dette, og få oppmerksomhet rundt sjømat og sjømatsuvenirer som reiselivsprodukt i Norge. 

De har kartlagt hva som finnes av tilgjengelige produkter for turister, og hva det er som gjør at turister handler matsuvenirer. Mens det finnes flere slike produkter fra landbruket, er det her mye ugjort innen sjømatnæringene.

Potensialet for å få norske sjømatminner med i feriekoffertene er stort, i følge forskerne. Sjømatnasjonen Norge kan med andre ord ha mye å tjene på å lage lekre sjømatsuvenirer. 

Pris ikke så viktig

I en karteggingen har forskerne forsøkt å finne svar på hva turistene er villige til å betale for og ta med seg hjem, og hvordan det skal tilrettelegges for dette.  

- Turistene bør ha smakt matproduktene i løpet av ferien, produktet må være lett å få tak i, det bør være typisk norsk og det må være enkel å frakte med seg hjem. Andre praktiske forhold som at produktet ikke lekker i kofferten eller blir stoppet i tollen, er også viktig, sier forsker Trude Borch.

Undersøkelsen viser også at turisten ikke nødvendigvis er så opptatt av om matvaren er lokalt produsert, bare den er norsk og produktene bør derfor merkes deretter for å synliggjøre norsk opprinnelse.

- Pris er også viktig, men ikke viktigst for valg av matsuvenirer. Kvalitet, kjennskap og opplevelsen rundt maten er faktisk viktigere. Det overrasket oss at pris ikke ble vektlagt høyere som et hinder for å kjøpe matminner fra Norge, sier Borch.

Norge har uklar matprofil

Mens det finnes flere matsuvenirer fra landbruket, er mye ugjort i sjømatnæringene. Potensialet for å få norske sjømatminner med i feriekoffertene er stort, i følge forskerne Audun Iversen, Trude Borch og Morten Heide i Nofima. Her sammen gavepakningen med lofotpostei og lever de fikk laget som et testprodukt.   (Foto: Marit Rein)
Mens det finnes flere matsuvenirer fra landbruket, er mye ugjort i sjømatnæringene. Potensialet for å få norske sjømatminner med i feriekoffertene er stort, i følge forskerne Audun Iversen, Trude Borch og Morten Heide i Nofima. Her sammen gavepakningen med lofotpostei og lever de fikk laget som et testprodukt. (Foto: Marit Rein)

Samtidig viser tidligere undersøkelser at mat ikke er avgjørende for valg av Norge som reisemål.

- Norge har ikke noen klar matprofil, til tross for at vi selv har en selvoppfatning av at vi har solide mattradisjoner og retter. Dette står i kontrast til kunnskapen vi har om at mat er viktig i reiselivsopplevelsen. Mat er et viktig element av en feriereise -  uavhengig av hva som er gjestens formål med Norgesbesøket.

Dette innebærer at turistene ikke ser ut til å ha noen klare matpreferanser for Norge.

Brunost vet mange om, og røkelaks.  Det er også klart for mange turister at vi er en sjømatnasjon, og det finnes nok noen forventinger til sjømaten i Norge.

Dårlig merket

Da Nofima-forskerne kartla sjømatprodukter som kunne fungere som matminne for turister, fant de ulike varianter av laks, ørret, sild, makrell, kaviar, skalldyr, krabbe og tørrfisk. Problemet med mange av disse er at de ofte ikke er tilgjengelige, hensiktsmessig pakket eller merket for utenlandske turister.

Forskerne fikk laget et testprodukt. King Oscars hermetiske Lofotpostei og Lofotlever  ble sirlig dandert i en dekorativ eske med det norske flagg, et vakkert bilde av Lofoten og historien om torskens kjærlighetsreise nettopp dit. Gaveeska inneholdt også serveringsforslag. Innpakningen var eksklusiv og ble lagt ut for testsalg på Hurtigrutene, hoteller og et sjømatutsalg i Lofoten. I tillegg prøvde de ut forskjellige priser på produktet og fant at betalingsviljen blant turistene lå på om lag 99 kroner for de to boksene.

Dette initiativet ble finansiert av Innovasjon Norges Marine Verdiskapningsprogram.

- Gamle varer i ny innpakning, altså. Vi gjennomførte også en spørreundersøkelse blant 300 hurtigruteturister for å kartlegge deres vilje og kriterier for å kjøpe matminner. Et viktig funn er at dersom turistene også hadde fått smake på et matprodukt på reisen, viste de større vilje til å kjøpe produktet med seg hjem, forteller forskerne.

Stort potensial for sjømatminner

Spørreundersøkelsen kartla også at hver reisende hadde et budsjett fra 981 kroner til 2300 kroner som de ville bruke på suvenirer på reisen. Turistene ble kategorisert i de to gruppene innovative og konservative.

De innovative var både mer villig til å smake og kjøpe nye matprodukter, og de hadde det største budsjettet på suvenirer. Dette er turistene som også brukte mest penger på mat underveis.

Matminner er blitt en viktig del av feriehandelen. Nordmenn handler ofte vin, olivenolje, spekeskinker og andre lokale delikatesser med seg hjem. Å ta med seg mat og drikke hjem fra en reise forlenger og forsterker ferieopplevelsen, og i en studie fra USA ble mat rangert på tredjeplass som attraktiv suvenir etter bøker og kunsthåndverk.

- Når vi vet hvor mange  utenlandske turister som besøker Norge årlig, så er det et stort potensial for sjømat også som suvenirprodukter, sier forskerne.

Referanse:

Trude Borch, m.fl. Turisters matpreferanser og kjøpsatferd. Nofima, 2014.