Forskere gjør ferieturen bedre

Når forskere deltar aktivt i reiselivet, blir turistenes opplevelser sterkere. Det viser forskning på hvalsafari-turisme. 
24.4 2014 05:00


Stadig flere turister kommer til Nord-Norge eller til Island for å se hval.

”Når hvalen slo med halen, før den dykker ned i havdypet igjen, da sto tiden stille. Det føltes som om den tok avskjed med oss”.

En dansk turist forteller at hun hadde en eksistensiell opplevelse der ute på havet, etter å ha møtt dette gigantiske dyret. Hun følte at hun hadde møtt noe som var større enn henne selv, også i overført betydning.

Reiselivsarrangørene har skjønt at turistene vil ha sterke opplevelse.

Men også at de vil ha noe mer. De vil ha kunnskap.

Stor suksess

Til Andenes i Vesterålen, og etter hvert flere steder på Island, kommer det stadig flere turister som ønsker å bruke deler av ferien sin til noe annet en å ligge på en varm sandstrand.

Ofte kommer de langveis fra for å bli med ut i en båt ut i all slags vær, med sjøsprøyt og sjøsyke som ingredienser. Bare for å oppleve et glimt av den mytiske hvalen.


Å bruke forskning i turisme kan være aktuelt for flere bedrifter som satser på opplevelsesturisme i Nord-Norge, mener Hoarau-Heemstra.

Hvalsafari er en av de store suksessene i norsk og islandsk reiseliv. Samarbeid mellom forskere og turistbedrifter er en viktig ingrediens i suksessoppskriften, mener Hindertje Hoarau-Heemstra, stipendiat på Handelshøgskolen i Bodø ved Universitetet i Nordland.

Den nederlandske forskeren har studert hvalsafari-turisme i Norge og på Island og hvordan forskere og forskning påvirker innovasjon i denne typen turisme. Avhandlingen er en del av Opplevelser i nord, Norges største forskningsprosjekt på turisme, hvor flere forskere samarbeider.

Lettere å oppdage hval

På et fyr utenfor Andenes sitter det til enhver tid forskere og overvåker hvalens bevegelser. De har en super-kikkert som ser hvalene på 30 kilometers avstand.

Slik hjelper de turistarrangørene med å finne ut ganske nøyaktige hvor hvalen befinner.

Dette samarbeidet betyr mye for turistene. I dag kan man nesten garanterer hvalsafari-turistene på Andenes et møte med en hval.

Forteller de gode historiene

Men før hvalens posisjon peiles ut, er forskerne med på å lage gode historier. Inne i hvalsentrene, før de drar ut på havet, formidles det kunnskap om hvalens liv.


Når hvalen kommer opp i overflaten og blåser en sky av vann opp mot himmelen, er turistenes opplevelse på et toppnivå, sier Ann Kristin Hansen.

Slik kommer turistene nærmere dette dyret i havdypet, som de senere skal se på nært hold.

I de bedriftene Hoarau–Heemstra har studert blir også forskerne med ut på havet på leting etter hvalen.

Gåsehudsopplevelse

Ann Heidi Hansen har nylig tatt doktorgrad på det hun kaller kundenes tilstedeværelse, eller populært kalt gåsehudopplevelser, ved Universitetet i Nordland.

Hun har blant annet fått turister på hvalsafari til å tegne en opplevelseskurve, fra de kommer inn i fartøyet og til de forlater den igjen.

– De fleste tenker ikke over at de blir sjøsjuke på vei ut til hvalfeltet. Men det er det mange som blir. Turen ut er derfor vanligvis ikke noen stor opplevelse.

Når de kommet ut på hvalfeltet, blir konsentrasjonen større. Da senker forskerne hydrofoner ned i sjøen. Dette er mikrofoner som gjør at vi kan høre undervannslyder.

Mens man venter på den karakteristiske klikkelyden, som forteller at hvalen er på vei opp fra havdypet, blir folk vanligvis svært konsentrert.

Etterhvert kommer hvalen opp og blåser en karakteristisk sky av vann opp mot himmelen.

Nå kommer gåsehudsopplevelsen. Da står tiden stille og all oppmerksomhet er rettet mot hvalen.

Skal ikke forstyrre dyrene

I tillegg til den følelsesmessige opplevelsen det er å møte denne havets gigant, er det meningsfullt for turistene å lære om hvilken type hval de ser, og hvordan den lever i havet.


I tillegg til denne følelsesmessige opplevelsen det er å møte denne havets gigant, er det meningsfullt for turistene å lære om hvilken type hval de ser, og hvordan den lever i havet.

– Forskernes formidler også at det er viktig å ikke forstyrre hvalen, og at fartøyet derfor ikke skal gå for nært. Etter å ha bygd opp kunnskap og en relasjon til dyrene, er turistene særlig opptatt av at dyrene skal ha det bra, sier Hansen.

En vinn-vinn-situasjon

Når forskerne er med turistene ut på safari formidler de kunnskap om hvalen og lar turister ta del i forskningsverktøy og teknologi. Til gjengjeld får forskerne benytte seg av fartøyene . På den måten får de gjort mye mer feltarbeid enn de ellers ville ha fått gjort.


Daniele Zanoni er utdannet marinbiolog, men driver også med hvalsafari. han mener det er viktig å knytte kunnskap til opplevelser.

– Dette er en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Forskere innen naturvitenskap bruker reiselivsbedriftene og underveis plukker bedriftene opp stadig ny viten fra forskerne, sier Hoarau-Heemstra.

Marinbiolog og reiselivsarrangør

Italienske Daniele Zanoni er utdannet marinbiolog, men driver også profesjonelt med hvalsafari på Andenes. Han samarbeider tett med mange forskere og mener det er viktig i moderne turisme å knytte opplevelser opp til kunnskap.

– Turistene våre er er veldig interessert i å vite at det det drives forskning på hval. De vil vite mer om hvalens biologi og plassering i økosystemet. Vi har også et museum knyttet til vår senter, hvor man blant annet kan se et skjelett av en spermhval. Om bord i båten er det vanskelig å forstå hvor enorme disse dyrene er. På senteret får de en større forståelse for dette.

Også forskerne tjener på turismen

I tillegg til at forskerne får tilgang på tokt på båter med mye og bra utstyr, får forskningen også penger fra hvalsafari-turismen.

Zanoni mener at der er viktig for turistene at det drives forskning på hval. Derfor går en viss del av billettinntektene til forskning, og hvalsafarisenteret selger produkter, som for eksempel armbånd, som det står ”I support whale research” på.

Økoturisme er i tiden

– Å bruke forskning i turisme kan være aktuelt for flere bedrifter som satser på opplevelsesturisme i Nord-Norge, mener Hoarau-Heemstra. Hun tror at økoturisme, som legger spesielt vekt på naturen og miljøet, er i tiden.

– Det kan også være en måte å finansiere deler av naturforskningen på, mener hun.

Hun forteller at en italiensk kvinne betalte flere titusen kroner for å bestemme navnet på en hval som ingen hadde registrert tidligere. Forutsetningen var at pengene skulle gå til forskning.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse