– Vi kan redde et landområde like stort som Kina hvis folk bytter ut en liten del av sin diett til akvakultur-protein for eksempel fisk i stedet for svin, kylling eller storfe, forteller forsker. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Forskere: Mer av framtidens mat bør komme fra havet

Til sammen kan vi redde et landområde på størrelse med Kina dersom vi erstatter deler av kjøttproduksjonen vår med mat fra havet.

Vi trenger mer protein når verdens befolkning øker med en milliard. Men storfe og andre husdyr trenger mye jordbruksareal, og vårt miljøfotavtrykk blir større og større.

Når vi skal fø ti milliarder mennesker i 2050, er det forventet at vi må øke kjøttproduksjonen med cirka 52 prosent, og dette ventes å ha et stort miljøfotavtrykk.

Forsker Claire Runge fra UiT Norges arktiske universitet har sammen med forskere fra USA forsøkt å finne ut om vi kan gi en økende befolkning mer protein og redde planeten vår samtidig.

– Det finnes flere mennesker på jorda enn før, og vi er rikere enn folk har vært i tidligere generasjoner, sier Runge.

Hun forteller at baksiden av dette er at i løpet av de neste få årene må vi finne en måte å fø en ekstra milliard mennesker som vil spise mer protein, uten at vi ødelegger våre naturlige økosystemer ytterligere.

– Hvis vi skal klare dette, er vi nødt til å finne mer effektive måter å produsere mat på, sier Runge. 

Forskerne har funnet ut at hvis vi i fremtiden spiser mer fisk og annen sjømat dyrket i havet, så kan vi i stor grad redusere våre miljøeffekter på jorda. Vi kan redusere fotavtrykket vårt innen matproduksjon og redusere vår påvirkning på verdens økosystemer og biodiversitet, både i hav, ferskvann og på land.

Gir mindre behov for jordbruksareal

Akvakultur, altså produksjonen av blant annet fisk, skjell og skalldyr, er den hurtigst voksende matindustrien i verden. Det dyrkes allerede mer biomasse i akvakultur enn det som fanges av villfangst i havet. Det er derfor naturlig å se i denne retningen når det gjelder effektiv matproduksjon.

Claire Alice Runge er forsker ved UiT. (Foto: privat)

Forskerne ville undersøke om vi ved å øke produksjonen av sjømat kanskje kan redusere jordbruksarealet som trengs for å livnære den økende befolkningen i årene som kommer og dermed redusere miljøpåvirkningen.

Etter grundige statistiske modelleringer fant de altså ut at vi kan redusere jordbruksarealet med hele 729–747 millioner hektar globalt hvis vi erstatter deler av kjøttproduksjonen med akvakultur.

– Vi så på om akvakultur kunne bidra til å redusere trykket som matproduksjon til mennesker har på jorda. Det vi fant ut var at vi kan redde et landområde like stort som Kina hvis folk bytter ut en liten del av sin diett til akvakultur-protein for eksempel fisk i stedet for svin, kylling eller storfe, forteller Runge.

Hun understreker imidlertid at de bare har studert dette i forhold til landareal, og at de har ikke tatt med andre faktorer som for eksempel forurensning av luft og vann. 

Dyrefôr og akvakulturfôr

En av grunnene til at akvakultur er mer miljøvennlig enn for eksempel storfeproduksjon, er at fisk og andre sjødyr er mer effektive når det gjelder å konvertere mat til energi og biomasse.

Selv om man dyrker noe av fôret til for eksempel oppdrettslaksen på land, så kreves mye mindre areal til det enn til å produsere like mye storfe. Ved å øke produksjonen av ulike typer skjell, for eksempel kamskjell, så vil dette gi et enda lavere fotavtrykk, ettersom skjellene ikke krever noe som helst fôr. De filtrerer nemlig sjøvann for å ta til seg næring. 

– Vi vet at den største årsaken til at vi mister arter i dag, er at vi mister leveområdene for artene, sier Claire Runge.

– Utvidelsen av landbruk over hele verden driver utryddelsen av arter og den dramatiske utryddelsen av hele økosystemer. Dette vil fortsette i tiden fremover. Akvakultur gir oss en metode til å senke trykket på våre naturlige landskap, utmark og dyreliv, mener forskeren.

Referanse:

Halley E. m.fl: Comparative terrestrial feed and land use of an aquaculture-dominant world. PNAS. (2018) (sammendrag)

Studien er støttet av Science for Nature and People Partnership (SNAPP) , Nature Conservancy, Wildlife Conservation Society og the Gordon & Betty Moore foundation. 

Powered by Labrador CMS