Er oppdrettslaksen like bra å spise som annen fisk? Eller inneholder den for eksempel mer miljøgifter og antibiotika? (Foto: Konstantin Novikov, Shutterstock, NTB scanpix)
Er oppdrettslaksen like bra å spise som annen fisk? Eller inneholder den for eksempel mer miljøgifter og antibiotika? (Foto: Konstantin Novikov, Shutterstock, NTB scanpix)

Spør en forsker: Hvor sunn er oppdrettslaksen?

Er oppdrettslaks like sunn å spise som villaks? Og hvordan står det egentlig til med helsa til oppdrettlaksen?

Published

Myndighetene vil at vi skal spise mer fisk til middag, helst to til tre ganger i uken. Omtrent halvparten bør være fet fisk som ørret, laks, makrell eller sild. Ifølge kostholdsrådene kan du gjerne spise oppdrettsfisk.

Men er oppdrettslaksen like bra å spise som annen fisk? Eller inneholder den for eksempel mer miljøgifter og antibiotika?

Janneche Utne Skåre er toksikolog og ledet arbeidet med vitenskapsrådets nytte/risiko-vurderinger av fisk i norsk kosthold, som kom ut i 2004 og 2014. Dagens kostholdsråd om fisk er basert på dette arbeidet.

– Når vi gjør en slik vurdering, så gjør vi et grundig litteratursøk og ser på den tilgjengelige forskningen. Vi baserer vurderingene på flere studier som peker i samme retning, sier hun. 

I forbindelse med arbeidet har de vurdert ulike typer fisk, også oppdrettslaksen.

    Mindre miljøgifter i oppdrettslaks

    Miljøgifter er stoffer som ikke brytes ned i kroppen, men hoper seg opp. Mange av giftene er fettløselige, og man finner derfor mer av dem i fet fisk. Det har vært et spesielt fokus på dioksiner, PCB og bromerte flammehemmere

    Tidligere var det mer miljøgifter i oppdrettslaks enn i villfisk, det var fordi laksen spiste fôr basert på fisk og fiskefett og fikk derfor ekstra doser miljøgifter i samme slengen. I dag fôres laksen med mat som er rundt 70 prosent plantebasert, det har gjort at oppdrettslaks nå har lavere innhold av miljøgifter enn villaks.

    – Oppdrettsfisken er vel så gunstig som villfisk i dag når det gjelder miljøgifter, som kvikksølv, dioksiner og PCB. Når man ser på andre stoffer som kommer fra fôret, som plantevernmidler, så er det mange har spekulert på om dette er farlig. Med dataene vi hadde tilgjengelig fra 2014 så vi at restene av disse stoffene er svært lave, og ikke utgjør noen fare, sier Skåre.

    Lavere innhold av omega-3

    Siden laksefôret inneholder mindre fiskefett, er det mindre omega-3 i oppdrettsfisk sammenlignet med villfisk. Grunnen til at laksen fôres på 70 prosent plantekost er fordi det tærer på bærekraften i havet å skulle fôre laksen kun med fisk og annen sjømat.

    Oppdrettslaksen har et mindre gunstig forhold mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer enn det man finner hos villaksen. Den har likevel en viss evne, spesielt tidlig i livet, til å omdanne omega-3 fra planter til de lange fettsyrene EPA og DHA. 

    Selv med lavere omega-3 innhold får man fortsatt i seg betydelig av de viktige fettsyrene via oppdrettslaksen [Foto: VICHAILAO / Shutterstock / NTB scanpix]
    Selv med lavere omega-3 innhold får man fortsatt i seg betydelig av de viktige fettsyrene via oppdrettslaksen [Foto: VICHAILAO / Shutterstock / NTB scanpix]

    – Selv om oppdrettslaksen inneholder mindre omega-3, så får man likevel i seg tilstrekkelig mengde om man følger anbefalingen om å spise både fet og annen fisk, sier Skåre.

    Når det gjelder næringsinnhold forøvrig, som proteiner, B12 og jod, sier Skåre at det ikke er noen forskjell mellom oppdrettslaksen og villaksen. 

    Oppdrettslaksen har inneholder likevel litt mindre selen, kobber, sink og jern. 

    Får i seg avføring?

    – Oppdrettslaksen svømmer tett, får fisken i seg avføring og avfallsstoffer?

    – Dette utgjør ikke et problem av betydning, det blir ikke rester av dette i kjøttet, sier Skåre.

    Heller ikke fagdirektør fra veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes, mener at dette skjer.

    – Nei, det hørtes veldig rart ut. Som oppdretter sørger man for gjennomstrømming i merdene.

    Merdene er innhegningene som oppdrettsfiskene lever i.

    Lite bruk av antibiotika

    I 2016 ble det brukt 212 kilo antibiotika samlet i oppdrettsindustrien. Det er det laveste tallet siden 70-tallet, og det meste av bruken var rettet mot rensefisk. Det er altså ikke rester av antibiotika i laksekjøttet. Grunnen til den lave bruken er at laks vaksineres mot bakterielle sykdommer.

    Skåre er heller ikke bekymret for rester av legemidler i laksen.

    – Det brukes ulike typer legemidler, blant annet mot lakselus. Men vi fant at nivåene av slike stoffer var lavere enn det som kan utgjøre skade. Hva som kan utgjøre skade baser vi på eksperimentelle studier. Ut ifra dette beregnes akseptable ukentlige inntak, altså en grenseverdi for hvor mye man kan få i seg ukentlig av et bestemt stoff hele livet uten å ta skade av det.

    Oppdrettslaks har i utgangspunktet en gråhvit farge på kjøttet, og får derfor fargestoff tilført gjennom fôret. Til dette brukes astaxanthin, en kraftig antioksidant som finnes i alger og sjødyr, og som laksen også trenger. 

    – Bruken av astaxanthin er heller ikke et problem. Japanerne ønsker veldig rød fisk, så da tilsettes ekstra mye av dette stoffet i fôr til fisk som skal eksporteres dit. Men uansett er bruken av innenfor grensen.

    Skåre sier at man kan konkludere med at oppdrettslaks er sunn og trygg mat. 

    Bekymret for laksens helse

    Oppdrettslaksen kan altså være sunn, men dessverre sliter fisken med egen helse. Lakselusa biter seg fast, og forskerne ser ingen god løsning på problemet slik situasjonen er nå. I tillegg rammes norsk laks av flere andre sykdommer.

    300 millioner fisk settes årlig ut i merdene. I 2016 døde én av fem av disse fiskene av helseproblemer. Da har man ikke regnet med det antall fisker som dør under oppdrettsfasen i ferskvann, eller under frakt.

    Aud Skrudland er veterinær og spesialinspektør i Mattilsynet på feltet fiskehelse og - velferd.

    – Hvordan står det til med helsa til norsk oppdrettslaks?

    Aud Skrudland svarer på dette ved å henvise til hovedkonklusjonen når det gjelder fiskehelse i mattilsynets årsrapport:

    – Fiskehelsesituasjonen er bekymringsfull. Oppdrettsnæringen sliter fortsatt med lakselusproblemer, sykdommer, høy dødelighet og mangelfull beredskapskapasitet. Problemene hindrer målet om vekst.

    Frem til 2012 økte produksjonen av laks for hvert år mellom 10 og 20 prosent. Etter 2012 har tallene stabilisert seg, og i fjor så man en nedgang. [Foto: Andrey Armyagov / Shutterstock / NTB scanpix]
    Frem til 2012 økte produksjonen av laks for hvert år mellom 10 og 20 prosent. Etter 2012 har tallene stabilisert seg, og i fjor så man en nedgang. [Foto: Andrey Armyagov / Shutterstock / NTB scanpix]

    Ny lusebekjempelse gir nye problemer

    Lakselusa fortsetter å være en alvorlig plage for fiskene. De finnes på så godt som alle laks.

    – Det er en naturlig parasitt, men den øker i antall etter hvor mye laks det er innenfor et geografisk område, sier Skrudland.

    Forskerne har hatt håp om at rensefisk kunne være en løsning på luseproblematikken. Men dessverre har også rensefiskene fått trøbbel med helsa. Rensefiskene plages nå selv med en type lus og svært mange av dem dør av sykdom.

    Lakselusa har utviklet resistens mot de fleste legemidler, og i 2016 falt bruken av legemidler kraftig og oppdretterne har tatt i bruk en ny avlusningsmetode.

    Mekanisk avlusning innebærer mer håndtering og spyling av fisken. Dessverre fører denne metoden oftere til skader og mye stress for fiskene. I fiskehelserapporten 2016 står det at skadene man ser er opprevne gjeller, nedsatt skinnhelse med sårutvikling og øyeskader. I en spørreundersøkelse i forbindelse med rapporten, oppgir 93 prosent av oppdretterne at de har registrert «betydelig dødelighet» på grunn av mekanisk avlusning.

    – Det er mindre lus i år enn tidligere år. Men de nye avlusningsmetodene medfører omfattende håndtering av fisken. Det ser ut til at fiskene får nedsatt motstandskraft, slik at det lettere fører til flere utbrudd av andre typer sykdommer, sier Skrudland.

    Gjelleskader og virussykdommer

    All laks vaksineres i dag med en grunnpakke som skal gi beskyttelse mot seks sykdommer. Virussykdommene er de som truer fiskene i størst grad.

    En av mest alvorlige virussykdommen for norsk laks i dag er pankreassykdom, ifølge fiskehelserapporten. Denne gir lavere vekst og muskelskader. I 2016 ble sykdommen påvist ved 138 oppdrettsanlegg. En annen vanlig sykdom er hjerte– og skjelettmuskelbetennelse, denne ble registrert ved 108 anlegg. Dette er bare to av virussykdommene næringen sliter med. 

    – De siste årene har man sett mer spredning av yersiniose. Det er en bakteriesykdom som har begynt å komme tilbake. Ellers er det masse gjelleproblemer blant laksen, det er blitt en økende problematikk i Norge, sier Skrudland

    Amøbegjellesykdom rammer både laks og rensefisk, og har spredd seg i Norge etter 2006. I 2016 var amøben som forårsaker sykdommen å finne langs hele norskekysten. Sykdommen gir alvorlige betennelse og fører til sammenvoksing i gjellene. Det finnes behandlingsmetoder, men det finnes ikke offisielle tall på hvor mange fisk som rammes og hvor mange som behandles.

    En annen bakteriell sydom man ikke har klart å kvitte seg med er vintersår. Det er en infeksjon som kan gi sår som blottlegger kjøttet i fisken og kan gå dypt. 

    – Vintersår ser ut til å være påvirket av lave vanntemperaturer kombinert med håndtering. Vaksine mot vintersår inngår i standardpakken som alle laks får. Man ser at vintersår likevel forekommer, så vaksineringen fungerer ikke for alle.

    Vintersår er spesielt et problem i de nordligere områdene.

    Sunn mat, samtidig er det ikke alt som er bra

    – Har man gode rutiner for å oppdage sykdom?

    – Det er et krav innen fiskeoppdrett, i motsetning til ved andre former for husdyrhold, at en veterinær eller fiskebiolog skal inspisere anlegget 6 – 12 ganger i året. Det er også et krav at oppdrettere skal ta kontakt med sin fiskehelsekyndige med en gang det oppdages økt dødelighet eller abnormiteter. Så man har et godt førstelinjeforsvar mot sykdommer, sier Skrudland.

    Dessverre er de ikke slik at alle fiskene som lider blir oppdaget. Mange lever og dør derfor med alvorlige plager.

    – Syk fisk går i overflaten, det er derfor i noen grad mulig å hente ut fisker man ser har annerledes oppførsel. Dessverre er det nok ikke kapasitet til å ta ut alle individer med skader, sier Skrudland.

    – Har man sett noen positive trekk ved fiskehelsen de siste par årene?

    – Jeg skulle ønske jeg kunne sagt ja, men det kan jeg dessverre ikke. Situasjonen er bekymringsfull, antall laks som dør av ulike årsaker har økt. Produksjonsveksten har stoppet opp og isteden gått ned som følge av at man ikke klarer å håndtere sykdomsproblemene.

    – Det er mye positivt med lakseoppdrett, det gir sunn og trygg mat og gode arbeidsplasser. Samtidig er det ting som ikke er bra, og det må vi også være klar over.