– Det er ekstremt mye sopp i år, sier professor i mykologi ved Universitetet i Oslo, Trond Schumacher. Det er ikke bare i Oslo-området, men i hele Sør-Norge.
Schumacher forteller at det på 1970-tallet var en grønn bølge som gjorde at mange var interesserte i å plukke sopp. Nå mener han å kunne se liknende tendenser, men han er bekymret for kunnskapsgrunnlaget hos noen av plukkerne.
– Ikke spis soppen om du er i tvil, råder Trond Schumacher.(Foto: Privat)
– Det forbauser meg at det er så mange som tør å sette i gang og smake og plukke, og som stoler på at det går bra. Folk spør om de kan spise kantarell i alle fasonger, utbryter han.
For ordens skyld: Ingen av de norske kantarell-artene er giftige. Det er heller ingen giftige sopp som likner på kantarellen. Det finnes imidlertid noe som heter «falsk kantarell». Den er dessverre ikke like god, men helt ufarlig.
Unngå skade på nyrer og lever
Schumacher har lenge svart på spørsmål om sopp og også skrevet bøker om emnet:
– På 1970-tallet var jeg forbauset over hvor lite folk visste om soppgifter. Derfor skrev jeg og konservator Gro Gulden på Naturhistorisk museum en bok om giftige sopper og typiske soppforgiftninger, sier Schumacher.
Han forteller at den blant annet ble kjøpt av Helsedirektoratet og lagt ut på pauserom på alle sykehus fordi helsepersonell kunne lite om soppforgiftninger. Siden det har han vært aktiv med gode råd og soppkontroll.
Kjenner du igjen denne soppen? Det er en rød fluesopp (Amanita muscaria). De kan være gule, oransje og knallrøde.(Foto: Bernie / Wikimedia commons)
Han er bekymret for de som ringer inn til Giftinformasjonssentralen etter at de har spist sopp. Da kan det være for sent å unngå skade på nyrer og lever om du har fått i deg noen av de giftigste soppene.
– Ikke spis den om du er i tvil, råder han.
Traktkantareller er en mye brukt matsopp. NB! Dette bildet må ikke brukes til å velge ut hvilke sopper du skal spise. Spiss giftslørsopp kan vokse på samme sted som traktkantarell, og det hender at folk gjør feil. Dette er en svært giftig sopp som ikke må spises.(Foto: Chmod007/Wikimedia Commons/CC BY-SA 3.0)
Mange giftige sopper likner på matsoppene
Det er mange giftige sopper som likner på matsoppene. Derfor har det som i dag heter Norges sopp- og nyttevekstforbund, tatt på seg ansvaret for å utdanne soppkontrollører.
Det er privatpersoner som må gjennom en heftig eksamen, for å hjelpe andre med hva de har funnet på sopptur.
På nettsiden soppkontroll.no skriver de at soppkontrollørene i snitt finner en giftsopp i hver tiende kurv.
Schumacher tror at noe av interessen for sopp kan skyldes økt fokus på sopp i matlaging.
– Mange matkanaler lager kulinariske høydepunkter og fremstiller mat fra naturen. Det bidrar til at folk har lyst til å prøve. Jeg ser at det er mange diskusjoner i sosiale medier som handler om hva man kan gjøre for at soppene skal smake bedre og hvordan man skal behandle dem før de kan spises.
«Er denne spiselig?»
Annonse
Schumacher forteller at mange sopper inneholder giftstoffer i rå tilstand, men at de kan tilberedes på ulike måter slik at giften brytes ned og ikke lenger er giftig.
– Det er bra med bruk av naturen, men man bør ikke gjøre dette helt på bar bakke. Det er som med andre hobbyer: Du må kunne det du driver med.
– «Er denne spiselig», sier Schumacher. Når folk spør om dette benytter jeg gjerne anledningen til å vise frem noen som ser veldig like ut som er giftige. Da får folk gjerne litt hetta, for da skjønner de gjerne hvor lite de vet.
Schumacher sier at noe av grunnen til dette er at folk flest er opptatt av matsoppene. De fleste soppbøker handler mest om dem. De tar ofte ikke med andre sopper som likner.
– Det finnes kanskje 50-100 illustrerte soppbøker i bokhandelen. Det er ingen av disse som viser alle soppene det er naturlig å finne i Norge. De beste av dem avbilder kanskje en av fire av de vanligste store soppene, sier Schumacher.
Han forteller videre at bøker som heter ting som Våre matsopper , gjerne har 40-50 spiselige sopper, men de tar ofte ikke med sopper som likner.
– Du bør egentlig lære litt mer enn det som står i de bøkene, mener soppeksperten.
Han forteller at det etter hvert finnes en del apper som kan være nyttige for å hjelpe til med å bestemme hvilken sopp det er, men han ville ikke brukt en slik app som fasit.
Annonse
– I Norge finnes det 5.000 sopplegemer som er så store og iøynefallende at folk ser dem, men du kan ikke ta med et ti-binds verk på tur.
Han mener at dette tallet er for høyt til at man kan lære alle, men at de som vil spise sopp, bør lære litt flere enn bare de som er spiselige.
