Mennesker kan bli syke av å spise giftige blåskjell og andre skalldyr. Nå viser det seg at diarégiftene som skalldyrene tar inn, kan omdannes til mindre giftige forbindelser i disse dyrene.
Norgesveterinærhøgskole
Geir B.Lindhjempresse- og mediesjef
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Taskekrabbe/brunkrabbe (Cancer pagurus). (Foto: Arne Duinker)
Under algeblomstringer i sjøen produserer algene giftstoffer som kan tas opp i skjell som filtrerer sjøvannet for føde.
Disse giftstoffene kan blant annet føre til diaré, oppkast og kvalme hos mennesker som spiser skjellene. Noen av disse giftstoffene er allerede godt kjent.
Trine-Lise Torgersen har i sitt doktorgradsarbeid studert hvordan enkelte av disse giftene omdannes i blåskjell og østers, og har funnet at det dannes flere varianter av giftstoffene enn det som tidligere er antatt.
Hun har også undersøkt hvordan giftene tas opp og omdannes videre i krabber som spiser giftige skjell.
- Resultatene viser at det er en svært kompleks sammensetning av gifter i blåskjell, østers og krabbe.
- Spesielt i østers og krabbe er forekomsten av omdannede diarégifter høyere enn forekomsten av de kjente variantene, sier Torgersen.
I dag måles nivået av alle varianter av diarégifter i skjell samlet, ved at omdannede giftstoffer tilbakedannes til det opprinnelige stoffet. Dette skjer ved en kjemisk reaksjon, og mengden av det opprinnelige stoffet bestemmes.
De omdannede variantene av giftstoffene kan antas å være mindre giftige enn de opprinnelige stoffene.
- Ved å måle alle varianter som om de var opprinnelig stoff, kan man overvurdere hvor giftig sjømaten er. Når man vurderer risiko for forgiftninger fra skalldyr, bør det derfor vurderes hvilke varianter av giftstoffene som finnes i de ulike skalldyrtypene, sier Torgersen.
Anbefaler individuell vurdering
Trine-Lise Torgersen.
Torgersen har vist at det er ulikheter mellom de tre undersøkte artene når det gjelder hvilke former av diarégiftene de inneholder, og hvor mye de inneholder av omdannede stoffer i forhold til opprinnelig stoff.
- Spesielt østers og krabbe inneholder svært lite av de opprinnelige stoffene, og nesten all gift er omdannet til andre varianter.
- Det anbefales derfor at ulike typer sjømat behandles individuelt når forgiftningsrisikoen skal vurderes, sier Torgersen.
Bakgrunn:
Trine-Lise Torgersen disputerte 3. desember 2008 for graden PhD ved Norges Veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Characterization of fatty acid esters in lipophilic algal toxins, and studies of levels and profiles in three marine species”.
