I 2014 økte Helsedirektoratet anbefalingene for inntak av D-vitamin i tråd med de nye nordiske næringsstoffanbefalingene. Anbefalingene ble økt fordi det ser ut til at vi trenger mer D-vitamin enn tidligere antatt.

D-vitamin er blant annet viktig for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg mineraler som kalsium og fosfor, slik at skjelettet og musklene skal fungere optimalt og for å forebygge benskjørhet.

Magritt Brustad, professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitet i Tromsø, forteller at Nasjonalt råd for ernæring nå har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å finne ut om det er behov for tiltak, som beriking av mat, for å bedre D-vitaminstatusen i befolkningen.

– Berikning av smør og margarin var et viktig virkemiddel for å redusere engelsk syke som et folkehelseproblem i Norge på 1950-tallet, sier Brustad, som selv er medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

De store kostholdsundersøkelsene blant norske barn og voksne, Norkost og Ungkost, viser at både barn og voksne får i seg for lite D-vitamin. Menn får i gjennomsnitt 75 prosent av anbefalingene, mens kvinner får i seg 61 prosent. Spesielt innvandrere får for lite, fordi de har mørkere hud og dermed lavere evne til å danne D-vitamin i huden.

Få gode kilder til D-vitamin

Huden vår danner D-vitamin når den er i sollys, men i Norge er sommersesongen kort og ikke alltid like solrik. Det er få naturlig gode kilder til D-vitamin. Fete fiskesorter, torskerogn og tran, samt egg, er de beste kildene blant vanlige matvarer, men de færreste spiser nok til at vi får dekket behovet.

Allerede i 2006 anbefalte derfor Nasjonalt råd for ernæring at margarin, smør og matoljer skulle tilsettes mer D-vitamin og at all melk skulle berikes. Mesteparten av melken vi drikker i dag er likevel ikke beriket.

Bare ekstra lett melk og noen andre varianter er beriket med D-vitamin. I tillegg er mengdene som er tilsatt små, slik at vi må drikke opptil 2,5 liter daglig for at dagsbehovet skal dekkes.

Utvalget av andre matvarer som er beriket med D-vitamin er begrenset til enkelte typer ost, yoghurt, smør og margarin, i tillegg til noen plantedrikker og brød.

– Beriking av vanlige matvarer som mange spiser, kan være et godt virkemiddel for å øke D-vitamininntaket i befolkningen, forteller Brustad.

Tall er hentet fra www.matvaretabellen.no, www.tine.no, www.q-meieriene.no, www.synnovefinden.no, www.alpro.com/no og www.oatly.com.

Ulike synspunkter på beriking i de nordiske landene

I Norge ble vitamin D-beriket ekstra lett melk lansert i 2000, og det har vært stor vekst i forbruket. I 2015 drakk hver nordmann i gjennomsnitt nesten 20 liter ekstra lett melk, og den er dermed den nest mest populære melketypen etter lettmelk.

I Sverige er all melk med et fettinnhold på 1,5 prosent (tilsvarende lettmelk) eller lavere tilsatt D-vitamin. Et nytt lovforslag er også under utarbeidelse for å påby at all svensk melk og syrnede meieriprodukter med opptil 3 prosent fett, berikes. I tillegg ønsker svenskene å øke mengden D-vitamin som tilsettes.

I Danmark ble melk beriket med D-vitamin lansert i 2011, men denne ble trukket etter bare tre år på markedet grunnet manglende salg.

Motsetningene mellom holdningene til vitamin D-beriking av melk i Sverige og Danmark illustrerer hvilket dilemma produsentene i Norge har. Det blit nå opp til matvareindustrien å være aktivt ute med nye produktlanseringer.

– Befolkningsbaserte studier har vist at bedret vitamin D-status i befolkningen kan ha en beskyttende effekt på beinhelse, totaldødelighet og risiko for fall, avslutter Brustad.

Kilder:

Nordic Council of Ministers (2014) Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. 5th ed. Copenhagen, Denmark

Holm Totland T, Kjerpeseth Melnæs B, Lundberg-Hallén N et al. (2012) Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo: Helsedirektoratet

Øverby NC, Frost Andersen L (2002) UNGKOST-2000 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge. Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for ernæring.

Pollestad ML, Øverby NC, Frost Andersen L (2002) Kosthold blant 4-åringer. Landsomfattende kostholdsundersøkelse UNGKOST-2000. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.

Nasjonalt råd for ernæring. (2006). Tiltak for å sikre en god vitamin D-status I befolkningen. (Veileder IS-1408/2006). Oslo: Norge

Holick MF, Binkley NC, Bischoff-Ferrari HA et al. (2011) Evaluation, Treatment, and Prevention of Vitamin D Deficiency: an Endocrine Society Clinical Practice Guideline. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 96, 1911-1930.

Forbruk av melk per capita - Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)

Chung M, Balk EM, Brendel M et al. Vitamin D and calcium: a systematic review of health outcomes. 2009