Annonse

D-vitamin mot vinterdepresjon

Folk med lite D-vitamin har større risiko for å være deprimert.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

D-vitamin

Ved siden av vitamin D gjennom kosten,
kan kroppen også produsere vitamin D
om den utsettes for sollys.

Om sommeren, når solen står høyt,
danner huden mye vitamin D.

Om vinteren er lysmengden i de
nordiske landene for liten til at vi selv
kan danne tilstrekkelige mengder.

Det anbefales derfor tilskudd av
vitamin D, i form av tran.

Den form av vitamin D som dannes i
huden er litt annerledes enn den vi spiser.

Det betyr at den skal aktiveres i nyrene
og leveren. Nyrer og leversykdommer
kan derfor nedsette evnen til å danne
aktivt vitamin D fra huden.

(Kilde: www.nettdoktor.no)

Det er høst og sola glimrer snart med sitt fravær, i alle fall ved Universitetet i Tromsø (UiT) der doktorgradsstipendiat Marie Kjærgaard sitter og forsker på D-vitamin og depresjoner.

Hun har blant annet sett på Tromsøundersøkelsen 6 der 12 984 menn og kvinner i alderen 30–87 år har uttalt seg om grad av oppstemthet og depresjon. Kjærgaard registrerte hvem som følte seg nedstemt.

Da hun sammenlignet deres D-vitaminnivå i blodet, med dem som følte seg positive og glade, kunne hun se at de deprimerte hadde mindre D-vitaminer i seg.

– D-vitamin og depresjon har en sammenheng, og det viser min studie også. Jeg fant ut at har man et lavt D-vitaminnivå i blodet, så har 41 prosent større risiko for å være deprimert, forteller stipendiaten som også er i gang med en annen undersøkelse.

– Vi har gjort en studie på 347 personer der halvparten har fått D-vitamin og halvparten har fått narrepiller, såkalt placebo. VI har fulgt personene i seks måneder, og disse har vært gjennom spørreundersøkelse og samtale med psykolog.

– Spørsmålet er da om de som har fått D-vitaminer er mer oppstemt enn de som har fått narrepiller, sier Kjærgaard.

Midtlivskrise og depresjon

Kjærgaard presiserer at ut i fra de undersøkelser det er gjort så langt, så skal D-vitamintilskudd ikke brukes som behandling mot depresjoner. Men siden de som er deprimerte sannsynligvis har lave nivåer i blodet, kan det være lurt å ta tilskudd for at forebygge andre sykdommer, spesielt i årstider der man er lite ute i sollys.

Vi mennesker får som kjent D-vitamin gjennom soling og i fisk. En skje tran om morgenen kan derfor være bra, uansett kjønn og alder.

Lykkeforsker Joar Vittersø ved UiT kan fortelle at i Norge er det unge jenter i tenårene og personer på cirka 40 år som er de mest depressive. Det er noe Kjærgaard kan bekrefte.

– I Tromsø undersøkelsen var 40–50 åringer som var mest deprimert, så de kan nok prøve å få i seg D-vitamin, anbefaler hun.

Stillesittende ungjenter blir også rådet til å få i seg jevne doser med D-vitamin. I en omfattende ungdomsundersøkelse, Fit Futures, har D-vitaminnivået til over 1000 15–16 åringer blitt registrert.

Det samme er ungdommenes følelse av depresjon og glede. Resultatene fra denne undersøkelsen er fortsatt under analysering.

Mer D-vitamin i nord

Tidligere stipendiat ved UiT, Kåre Edvardsen, har også studert D-vitaminets betydning. Han fulgte 42 000 kvinner i alderen 40–70 år i gjennomsnittlig 8,5 år, og kan konstaterer at jo lenger nord man kommer i Europa, jo mer D-vitamin har kvinnene i blodet.

– Man skulle jo tro at jo lenger nord du bor, jo mindre D-vitamin hadde befolkningen på grunn av mangel på sollys. Men faktisk finner man høyere D-vitamininnhold jo lenger nord du kommer, sier Edvardsen.

Han mener dette har en klar sammenheng med kostholdet.

– Folk i nord har et sunt kosthold, for egentlig er vi ikke skapt til å bo så langt nord at man har minimalt med sol fem måneder i året.

– En annen ting er at folk i nord og Skandinavia er flinke til å utnytte de solstrålene som er. Befolkningen i solfylte områder holder seg mye i skyggen, understreker Edvardsen.

Referanse:

Kjærgaard, Joakimsen & Jorde: Low serum 25-hydroxyvitamin D levels are associated with depression in an adult Norwegian population, Psychiatry Research, In Press, doi:10.1016/j.psychres.2011.06.024.

Powered by Labrador CMS