Menn er generelt dårlige til å oppsøke hjelp for psykiske helseproblemer.

Menn mener blant annet at de ikke har behov for profesjonell hjelp i samme grad, oppsøker den mindre og er mindre fornøyd med behandlingen de faktisk tar del i, som vi har skrevet om tidligere.

Dobbelt så mange kvinner som menn rammes av depresjon, men to av tre selvmord begås av menn, ifølge NHI og FHI.

Mange menn faller utenfor behandlingstilbudet og får dermed ikke den oppfølgningen de kanskje burde hatt, skriver NTB.

Hva skal vi som samfunn gjøre med dette? Hva med en behandling unge menn kan gjøre hjemme uten å måtte oppsøke profesjonell hjelp?

Endret kosthold, forbedret den mentale helsen

Unge menn med dårlig kosthold og depresjon hadde færre symptomer når de byttet til sunnere mat, viser forskning utført ved University of Technology Sydney.

Her ble unge menn mellom 18 og 25 flyttet fra den maten de spiste, som forskerne mener var et dårlig kosthold bestående av for mye sukker og rødt kjøtt, over til et såkalt middelhavskosthold.

Middelhavskostholdet domineres av frukt og grønnsaker, fullkornbrød og korn, nøtter, belgfrukter, frø og fisk, ifølge NHI.

Viktig er også en begrensning i mettet fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt og et moderat alkoholforbruk.

Første av sitt slag

Dette er den første randomiserte studien som undersøker påvirkningen et middelhavskosthold kan ha på depresjonssymptomene til unge menn, ifølge Jessica Bayes, en av forskerne bak studien.

Forskerne delte nemlig gruppen de undersøkte i to, og fikk den ene til å endre kostholdet sitt. Den andre gruppen fikk befriending-terapi, som er en vanlig type terapi hvor pasienten blir paret opp med en frivillig som skal støtte dem, ifølge Science Focus.

– Endelig en randomisert studie som ser ut til å bekrefte funnene i tidligere observasjonsstudier, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør til forskning.no.

Behandlingen er ikke skjult

– Et problem med den aktuelle studien fra Australia var at behandlingen i de to gruppene ikke kunne skjules, skriver Anne Lise Brantsæter, seniorforsker ved FHI, i en e-post til forskning.no.

– Dette er et problem med alle intervensjonsstudier med kosthold. Om begge gruppene hadde fått intervensjon som kunne få dem til å tro at de var i behandlingsgruppen hadde det vært bedre, sier hun.

Når man for eksempel skal teste ut medisiner med denne metoden, kan en gruppe få selve medikamentet og en annen gruppe få en sukkerpille som da skal kontrollere for placebo-effekten. Men kostholdet kan ikke puttes i en pille og gruppen som ikke får hjelp med kostholdet, kan bli veldig skuffet.

• Les også: Placeboeffekten: Fra mystisk magnetisme til å utnytte kroppens egne evner

– Mennesker med depressive lidelser har ofte et dårlig kosthold. Derfor vil kostholdsendringer som innebærer mindre usunn mat og daglig inntak av grønnsaker, frukt og andre viktige matvarer være gunstig både for deres fysiske helse og psykiske helse. Studien er en av flere som viser at det å få hjelp til å endre kostholdet i sunnere retning er spesielt viktig ved psykiske lidelser, skriver Brantsæter.

Hva er det som gir effekt?

– Det er generelt vanskelig å forme gode kontrollgrupper i kostholdsforskningen, sier Sundfør.

I denne studien kunne forskerne for eksempel gjort det sånn at begge gruppene som ble undersøkt hadde endret på kostholdet sitt. Da kunne de for eksempel utelukket at det bare er handlingen av å bytte kosthold som har effekten.

– Men hvilket kosthold skulle vi bedt kontrollgruppen bytte til? problematiserer Sundfør.

– Vi har ikke et kosthold der vi 100 prosent kjenner effekten på depresjon. Etisk sett er det også vanskelig; vi kunne ikke satt dem til å spise junk-food når vi vet det ikke er sunt, sier hun.

Det kan altså være at både det å ha et kosthold i tråd med middelhavskostholdet med mye frukt, grønnsaker, olivenolje, usaltede nøtter, fullkornsprodukter og fisk og lite sukker og kjøtt, og det at man da automatisk spiser mindre sukker og annen usunn mat, som gir de positive effektene.

– Selv om vi vet at middelhavskostholdet er sunt, er det vanskelig å måle effekten av innføringen av dette, når man også må tenke på at deltagerne bytter ut sitt tidligere kosthold.

– Det er grunn til å spørre seg om også et annet sunt kostholdsmønster som det anbefalte kostholdet fra Helsedirektoratet, som har veldig mange likhetstrekk med Middelhavskostholdet, ville gitt de samme positive effektene og redusert depresjonssymptomene, sier hun.

Hvorfor hjelper mat hjernen?

På sikt påvirker maten stoffskiftet, immunsystemet og de biologiske funksjonene i kroppen, og det er tett forbindelse mellom immunsystemet og nervesystemet, ifølge Brantsæter.

– Det er derfor ikke overraskende at bedring av kosthold kan bedre psykiske plager, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til de biologiske mekanismene for samspillet mellom kosthold og mental helse, skriver hun.

– En teori er at det er forbindelse mellom tarmen, tarmbakteriene og nervesystemet og hjerne, men det finnes også andre teorier.

Hun er ikke alene om å rette oppmerksomheten mot tarmen og tarmbakteriene.

• Les også: Er «magefølelsen» tarmbakteriene dine som snakker til deg?

– Det er en rekke grunner, vitenskapelig sett, til at vi tror mat påvirker humøret. For eksempel kommer 90 prosent av kroppens serotonin, et signalstoff som gjør oss lykkelige, fra tarmbakteriene våre, sier Jessica Bayes i en pressemelding om den nye studien.

– Det er ny forskning som antyder at mikrober i tarmene våre kan kommunisere med hjernen via vagus-nerven, via det vi kaller tarm-hjerne aksen, sier hun.

Kilder:

Jessica Bayes m.fl., The effect of a Mediterranean diet on the symptoms of depression in young males (the “AMMEND” study): A Randomized Control Trial, The American Journal of Clinical Nutrition, 2022, sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Du trenger ikke å kutte ut rødt kjøtt for helsas skyld, ifølge ekspertgruppe