En rekke små studier på mus og rotter har vist hvordan tarmfloraen blant annet kan påvirke hjernens utvikling og funksjon. (Foto: T. L. Furrer / Shutterstock / NTB scanpix)
En rekke små studier på mus og rotter har vist hvordan tarmfloraen blant annet kan påvirke hjernens utvikling og funksjon. (Foto: T. L. Furrer / Shutterstock / NTB scanpix)

Er «magefølelsen» tarmbakteriene dine som snakker til deg?

Hjernen og tarmen kommuniserer med hverandre.

Published

Bakteriene i tarmen kan påvirke det grunnleggende følelsesregisteret vårt, alt fra glede, sinne, skam og skyld, til beslutningstagning og sosial deltakelse. Det mener i alle fall noen forskere.

I boken The Mind-Gut Connection forklarer Emeran Meyer, medisinprofessor ved UCLA, det komplekse samspillet mellom tarmen og hjernen. Han kaller fordøyelsessystemet vårt en «superdatamaskin».

Kan depresjon sitte i tarmen?

Det kan høres voldsomt ut, men de siste årene har forskning vist hvordan hjernen og tarmen kommuniserer med hverandre.

Noen av disse forskningsfunnene tas opp i boken The Psychobiotic Revolution. Scott C. Anderson og hans medforfattere viser hvordan stress og depresjon kan oppstå ved ubalanse i tarmbakteriene. Hvis man overfører bakterier fra deprimerte mennesker til rotter, overføres også depresjonen.

De forklarer at 95 prosent av signalstoffet serotonin, som er med på å opprettholde funksjoner som søvn, appetitt og sinnsstemning og som er det stoffet man prøver å regulere gjennom bruk av antidepressiva, lagres i tarmen.

Fremdeles bare teorier

Også i Norge ser forskere på hvordan tarmen påvirker resten av kroppen vår.

– Mye tyder på at tarmfloraen spiller en viktig rolle for vår helse og velvære, den kan være mye viktigere enn vi tidligere har vært klar over, sier Kjetil Kjeldstad Garborg til forskning.no. Han er lege ved transplantasjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus forsker til daglig på tarmflorabehandling.

En rekke små studier på mus og rotter har vist hvordan tarmfloraen blant annet kan påvirke hjernens utvikling og funksjon, ifølge Garborg. Men om dette gjelder for mennesker er ikke sikkert.

Forsker og lege Kjetil Kjeldstad Garborg mener vi bør huske at mye av forskningen på hvordan tarmbakterier påvirker hjernen fortsatt er i teori-stadiet. (Foto: Anita Aalby / Universitetet i Oslo)
Forsker og lege Kjetil Kjeldstad Garborg mener vi bør huske at mye av forskningen på hvordan tarmbakterier påvirker hjernen fortsatt er i teori-stadiet. (Foto: Anita Aalby / Universitetet i Oslo)

Funnene og teoriene som fremlegges er spennende, ifølge den norske forskeren. Men det meste er fremdeles teorier når det kommer til mennesker. Han tror likevel dette vil være en del av fremtiden til medisinfaget.

– Målrettet utnyttelse eller påvirkning av tarmfloraen kan komme til å spille en viktig rolle i fremtidens persontilpassede medisin, sier Garborg.

Tarmen har sitt eget nervesystem som er koblet til hjernen

Tarmen har evner som overgår alle de andre organene og kan til og med konkurrere med hjernen, ifølge UCLA-professoren Emeran Mayer.

Den har sitt eget nervesystem, kjent som det enteriske nervesystemet, og består av mellom 50 og 100 millioner nerveceller. Det er like mange som vi har i ryggmargen. Dette nervesystemet er forbundet med hjernen gjennom tykke nervefibre som kan overføre informasjon i begge retninger, og gjennom kommunikasjonskanaler som benytter seg av blodomløpet.

Mange av tarmsignalene som når hjernen, setter i gang reaksjoner fra hjernen som den sender tilbake til tarmen, og som gjør at tarmen reagerer på bestemte måter.

Kroppen din er egentlig bakterienes domene

I boken The Psychobiotic Revolution foreslår forfatterene litt spøkefullt at mennesket er en hybridskapning som genetisk sett bare er én prosent menneske, og resten bakterie.

Hvis vi legger sammen alle genene til alle bakteriene vi har i kroppen vår, utkonkurreres genene våre sånn cirka hundre til en.

Hver eneste bakterie har sitt eget genom og hvis vi tenker på at det finnes rundt 100 000 ganger så mange mikrober i tarmen din som det finnes mennesker på jorden, så er det bare å begynne å regne.

Hvordan snakker mikrobene våre med oss?

Mikrobene i tarmen lever i nærkontakt med det største informasjonsinnsamlingssystemet i koppen vår. Dette gjør at de kan «tyvlytte» når hjernen sender signaler til magen om at du er stresset, glad engstelig eller sint, selv om du selv kanskje ikke er helt klar over at du har disse sinnsstemningene, ifølge Mayer.

Mikrobene kan i tillegg påvirke følelsene dine ved å skape og styre signaler som tarmen sender tilbake til hjernen.

Blir du for eksempel sint, sender hjernen ut et signalmønster som kan gi seg til kjenne i muskulaturen i ansiktet. På samme måte sender den signaler til fordøyelsessystemet som blant annet øker produksjonen av magesyre. Noe liknende skjer hvis du er redd eller opprørt. Er du lei deg eller nedtrykt, beveger tarmene seg nesten ikke i det hele tatt.

Fordøyelsessystemet speiler og reagerer på hver eneste følelse som oppstår i hjernen, skriver Mayer.

Intuisjon og magefølelse

Hjerneforskeren Antonio Damasio lanserte allerede i boken Descartes Feiltakelse, som kom ut i 2001, en teori om at vi har såkalte sløyfer i kroppen. Dette er sigaler som går fra hjernen til kroppen og tilbake.

Informasjon om kroppens reaksjoner på følelsesmessige tilstander lagres som ubevisste minner om kroppslige tilstander. Blir du redd spenner musklene dine seg, hjertefrekvensen din øker og du puster raskere. Dette blir «lagret» uten at du er klar over det, ifølge Damasio.

Mayer skriver at den delen av hjernen som kalles insula, kan hente frem igjen denne informasjonen. Når vi opplever en følelse vi har følt før vil disse reaksjonene, både de kroppslige og mentale, kunne hentes tilbake på et øyeblikk.

Han mener at det kan være slik «magefølelse» og intuisjon oppstår. Vi kommer i situasjoner som utløser reaksjoner og følelser vi både har et kroppslig og mentalt minne av. Som en konsekvens av dette minnet opplever vi å føle nettopp denne «magefølelsen», det er en pekepinn basert på tidligere fysiologiske og mentale erfaringer og opplevelser.

Kan vi spise oss lykkeligere?

Hvis magen har så mye å si for hva hva vi føler, kan vi da endre signalene som sendes fra tarmen til hjernene gjennom det vi spiser? Til det svarer forfatterne av boken The Psychobiotic Revolution et ubetinget ja.

Spis fiber, sier de, da øker etter hvert andelen bifidobakterier i tarmen og dette gjør at humøret ditt blir bedre. Grunnlaget for denne påstanden er blant annet at bifidobakerier, men også melkesyrebakterier, er med på å produsere GABA, en nevrotransmitter som har beroligende effekt.

Forfatterne viser til hvordan stress fører til nedsatt immunforsvar og hvordan dette igjen leder til kjemiske endringer i tarmen og dermed reduserer de «gode» mikrobene og øker sykdomsfremkallende organismer, også kalt patogener.

Den norske forskeren Kjetil Kjeldstad Garborg er mer tilbakeholden:

– Når profilerte forfattere av bestselgende bøker for eksempel anbefaler fiberrik eller fermentert kost for å bedre tarm- og hjernehelsen, er det neppe galt eller usunt. Samtidig er det viktig å forstå at slike råd ikke kan hjelpe alle, sier forskeren.

Et kostholdstiltak eller en behandling kan hjelpe noen, men ikke andre med samme lidelse. Det er er ofte vanskelig å forklare, ifølge forskeren

– Muligens er tarmfloraens sammensetning en viktig del av årsaken, men også en del av løsningen, sier han.

Referanser:

Emeran Mayer, The Mind-Gut Connection. Harper Wave, 2016. Sammendrag, engelsk.

Scott C. Anderson, John F. Cryan og Ted Dinan. The Psychobiotic Revolution: Mood, Food, and the New Science of the Gut-Brain Connection. National Geographic Society, 2017. Sammendrag, engelsk.