Søtsmak uten kalorier tok verden med storm noen tiår tilbake, og i dag brukes enorme mengder av kalorifrie søtstoffer som aspartam, sukralose og stevia.

• Les også: Stevia eller aspartam: Hva er sunnest?

Det meste av forskningen på feltet viser at stoffene ikke er giftige eller fører til kreft. En studie fra 2018 konkluderte faktisk med at de som drakk lettbrus sjeldnere fikk tarmkreft enn de som ikke gjorde det.

Det har imidlertid vært mer diskusjon rundt spørsmål om hvordan søtstoffene påvirker vekta. Saken ble heftig debattert etter NRK-serien Eit feitt liv i 2021.

• Les også: Forskeren forteller: Forskning støtter ikke påstanden om at du blir tjukk av lettbrus

Et spørsmål som har fått mer oppmerksomhet i de siste årene, er om søtstoffene kan påvirke vekt og helse igjennom tarmfloraen.

Flere studier viser virkning

Flere studier på dyr har vist at ulike søtstoffer kan forandre tarmfloraen. Noen av de tidligere studiene brukte svært høye doser av søtstoffer, men senere har studier vist effekter også med doser som tilsvarer det vi mennesker får i oss.

Det er dessuten ting som tyder på at effektene kan virke over generasjoner.

I 2020 viste for eksempel en studie på rotter at mødre som spiste normale mengder aspartam eller stevia, fødte unger med forstyrrelser i metabolismen, tarmfloraen og belønningssystemet som er med på å regulere matlysten.

• Les også: Hvorfor liker vi sukker bedre enn søtningsmidler?

En undersøkelse fra 2016 vekket mistanker om at slike mekanismer kanskje også kan gjelde mennesker. Studien viste at barn oftere ble overvektige når mødrene hadde drukket mye lettbrus. Sammenhengen kunne ikke forklares av mødrenes vekt.

Nå har kanadiske forskere forsøkt å finne ut mer om en slik påvirkning mellom mødre og unger.

Ga aspartam og stevia

Weilan Wang fra University of Calgary og kollegaene ga en gjeng hunnrotter et kosthold med mye fett og sukker, slik at noen av rottene utviklet fedme.

I neste del av forsøket ble rottene med fedme delt i tre grupper. Den ene fikk aspartam tilsatt i drikkevannet. Den andre fikk stevia i vannet og den siste gruppa fikk bare vanlig vann.

Mengden av aspartam og stevia tilsvarte omtrent det et menneske som bruker mye kalorifri søtning ville få i seg.

• Les også: Lettbrus kan gi flere antibiotika-resistente bakterier i tarmen

I tida da rottene fikk søtstoffene, ble de drektige og fødte unger. Forskere undersøkte tarmfloraen og helsa hos mødrene og hos avkommet ved tre og 18 ukers alder.

Resultatene viste at søtstoffene ikke hadde noen stor innvirkning på mødrene. Derimot var det betydelig forskjell hos ungene.

La på seg mer

Avkommet av mødre som fikk søtstoffer, la på seg mer og fikk mer fett på kroppen, sammenlignet med ungene til mødre som bare fikk vann.

Det var også betydelige forskjeller i tarmfloraen, både med tanke på hvilke bakterier som dominerte og hva disse skapningene gjorde.

• Les også: Kunstig søtning fikk noen til å spise mer

Avkommet av søtstoffspisende mødre hadde mindre av bakterier som bryter ned laktose og mer av bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer som propionat og butyrat. Disse stoffene er forbundet med både positive og negative effekter i kroppen.

Men tidligere studier har vist at dyr som fikk tilsatt propionat i vannet fikk høyere blodsukker og la på seg mer fett enn de som ikke fikk det.

Hos hannrottene i ungeflokken var det også forandringer i dopaminsystemet, som kan ha innvirkning på appetitten.

Virkningen avtok

Vi har vist at søtstoffer har en effekt over generasjoner og påvirker både helsa, tarmfloraens sammensetning og hva bakteriene gjør, skriver Wang og kollegaene.

Samtidig er det klart at vitenskapen fortsatt har mye igjen å finne ut av.

Forskerne tror virkningen mellom generasjoner i stor grad skyldes at ungene får overført tarmflora fra mødrene. Men dette vet vi ikke sikkert. Man kan også lure på hvorfor effekten på ungene så ut til å være større enn hos mødrene.

Et annet poeng er at virkningen så ut til å være av begrenset varighet. Da ungene var 18 uker gamle, var det mindre forskjell mellom de som hadde søtstoffspisende mødre og de andre.

Sist, men ikke minst, vet vi ikke om resultatene kan si noe om hvordan søtstoffer virker hos oss mennesker. Vi er tross alt ikke rotter.

Endringer i tarmfloraen med inntak av kalorifrie søtstoffer bør undersøkes videre hos mennesker, skriver forskerne.

Referanse:

W. Wang, m. fl., A Metagenomics Investigation of Intergenerational Effects of Non-nutritive Sweeteners on Gut Microbiome, Frontiers in Nutrition, januar 2022.