Laboratorieforsøk har vist en uheldig virkning av kunstig søtningsmidler på tarmbakterier. Bildet viser Coca Cola original og uten sukker, Pepsi Max på en butikk i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB
Laboratorieforsøk har vist en uheldig virkning av kunstig søtningsmidler på tarmbakterier. Bildet viser Coca Cola original og uten sukker, Pepsi Max på en butikk i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB

Lettbrus kan gi flere antibiotika-resistente bakterier i tarmen

En ny laboratorie-studie har funnet sammenheng mellom kunstig søtstoff og økning av antibiotika- resistente bakterier i tarmen.

Kunstige søtstoffer finnes i sukkerfri tyggegummi, yoghurt, godteri, iskrem og saft. Mest kunstige søtstoffer får vi i oss når vi drikker sukkerfri brus.

Helseeffekten av kunstige søtningsstoffer har vært omdiskutert i mange år.

Lettbrus minsker risikoen for å bli overvektig. Men enkelte søtstoffer er mistenkt for å ha en negativ effekt på bakteriene i tarmen.

Tarmbakterier påvirkes av maten

Nå viser en australsk studie en sammenheng mellom kunstige søtstoffer og resistente bakterier i tarmen, skriver Danmarks Radio.

Resistente bakterier er motstandsdyktige mot noen former for antibiotika.

- Overraskende laboratoriefunn som bør anspore til videre forskning, mener antibiotikaforsker Dag Berild ved UiO.
- Overraskende laboratoriefunn som bør anspore til videre forskning, mener antibiotikaforsker Dag Berild ved UiO.

- Det er bekymringsfullt at søtstoffer ser ut til å påvirke tarmbakteriene og gi flere resistente bakterier, sier professor Hanne Ingmer ved Universitetet i København til Danmarks Radio. Hun forsker på resistente bakterier.

Tarmbakterier blir påvirket av hva vi spiser og drikker. Noen matvarer - probiotika - gir flere gode bakterier i tarmen. Yoghurt er et eksempel, ifølge Store norske leksikon.

Andre matvarer påvirker sammensetningen av bakterier i tarmen negativt.

De nye funnene tyder på at kunstige søtstoffer påvirker tarmbakterier ugunstig.

- Overraskende

Dette er overraskende og interessant laboratoriefunn, mener antibiotikaforsker Dag Berild, professor emeritus ved infeksjonsmedisinsk avdeling, UiO.

- Men på nåværende tidspunkt er det for tidlig å konkludere med om det får praktisk betydning, skriver han i en e-post til forskning.no.

- Det er vel tvilsomt at lite inntak kan bidra til resistens, men det er vel verdt å undersøke om det gir økt resistens hos mennesker som bruker søtningsstoffer daglig, tilføyer han.

Han mener funnene er såpass viktige at det bør anspore til videre forskning.

Resistens-gener

Noen bakterier har utviklet gener som gjør bakterien motstandsdyktig mot for eksempel antibiotika.

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er bakteriers evne til å motstå effekten av antibiotika. Stadig flere bakterier er nå i ferd med å bli motstandsdyktige, resistente, mot de antibiotika vi har til rådighet. Disse bakteriene har klart å endre seg slik at antibiotikumet har mistet sin effekt og ikke lenger dreper eller hemmer bakteriene.

Antibiotikaresistens er nå et reelt og alvorlig problem som øker raskt og en stor utfordring for helsevesenet.

Resistens er en global utfordring og kan føre til at infeksjoner blir mer langvarige, alvorlige og også dødelige. Det er få behandlingsalternativ når kjente antibiotika ikke virker. Risikoen for at vi i fremtiden står uten livreddende behandling ved noen infeksjoner øker.

(Kilde: Store medisinske leksikon)

Bakterier er rause med artsfrender, og kan dele sine resistensgener med andre bakterier som ikke har dem fra før. Dermed øker mengden resistente bakterier.

- Det er helt normalt at bakteriene deler resistente gener mellom seg. Men den nye studien viser at når bakteriene utsettes for søtstoffene, overfører bakteriene resistensgener mellom seg oftere enn de ellers ville gjort, forklarer Ingmer.

Mengden avgjør

Det er vanskelig å si hvor stor betydning økte mengder resistente bakterier i tarmen vil få.

Hun understreker at det nye funnet ikke gir grunn til bekymring hvis du drikker lettbrus med kunstige søtstoffer en gang i blant.

Men det kan få konsekvenser hvis du spiser eller drikker produkter med kunstig søtstoff hver dag over mange år, mener professor Ingmer.

- Hvis du får i deg kunstige søtstoffer hver dag eller annenhver dag i 30 år, kan det kanskje ha en effekt på bakteriene i din tarm, sier Ingmer til DR.

Det betyr ikke nødvendigvis noe for den enkelte person, men det kan bety noe for befolkningen, forklarer hun.

I 2019 skrev forskning.no om utbrudd av super-resistente bakterier i Italia. Risikoen var størst på sykehus.

Kan bli vanskeligere å behandle infeksjoner

På sikt kan det bli vanskeligere å behandle infeksjonssykdommer hvis resistensgener i større grad blir spredt mellom bakterier.

- Hvis en større andel av befolkningen får litt flere resistente bakterier i tarmen, kan det gi en større samlet byrde for samfunnet, sier Ingmer .

På lengre sikt kan det godt være at vi finner ut at disse søtstoffene har vært med på å øke spredningen av antibiotika-resistensgener i bakterier, tror hun.

Noen bakterier er resistente mot flere typer antibiotika.

Kampen mot multiresistente bakterier er på WHOs topp 10-liste over de største helseutfordringene vi har i verden.

Gjorde studien i laboratorium

Forskerne testet bakterienes reaksjon på konsentrerte søtstoffer i et laboratorium.

I tarmen spiller også andre forhold inn i bildet.

Søtstoffene blir fortynnet av andre væsker i tarmen. Derfor vil søtstoffene antakelig ikke ha like sterk effekt i din og min tarm, som i en skål på lab-en.

På den andre siden kan andre forhold i tarmen kanskje forsterke søtstoffenes effekt.

Referanse:

Z. Yu mf: Nonnutritive sweeteners can promote the dissemination of antibiotic resistance through conjugative gene transfer. The Multidisciplinary journal of microbial Ecology, 15. februar 2021.

Powered by Labrador CMS