Ekspertene blir ikke helt enige om kunstig søtning.

Er det trygt? Og ikke minst – hjelper det oss med å holde vekta?

Forskningen på feltet har spriket. Mange studier har konkludert med at søtningsmidlene ser ut til å være trygge, mens noen har antydet mulige negative effekter.

Noen studier viser at det er en fordel å bytte ut sukkerbrus med lettbrus, samtidig som mange studier peker mot at de som drikker lettbrus ikke er tynnere enn andre. Tvert imot veier de ofte litt mer.

Så er søtstoffene et godt hjelpemiddel mot fedme? Eller kan de påvirke oss på en måte som faktisk gjør at vi legger på oss, stikk i strid med intensjonen?

Usikre metoder

Noe av grunnen til de motstridende resultatene er at forskningsmetodene ikke alltid er egnet til å gi klare svar.

Noen av undersøkelsene er for eksempel dyrestudier, gjerne der mus har fått svært høye doser. Kan de virkelig si noe om mennesker som bruker suketter i kaffen?

• Les også: Nytt forskningstullball om kunstige søtningsstoffer

Og studiene som viser at lettbrusdrikkerne ofte er mer overvektige, kan ikke si om brusen er årsaken til overvekta. Det kan like gjerne være slik at mennesker som i utgangspunktet har lett for å legge på seg, oftere velger lettbrus.

Et annet problem er at de fleste studiene på mennesker er gjort på friske normalvektige menn. Men er det så sikkert at alle reagerer likt på søtningsmidlene? Eller kan det tenkes at stoffene virker annerledes for kvinner, eller overvektige?

Det er nettopp dette spørsmålet Alexandra Yunker og kollegaene hennes nå har undersøkt nærmere.

Tykke og tynne av begge kjønn

Yunker og co rekrutterte 74 deltagere til en test. Gruppa hadde deltagere av begge kjønn, og i BMI-klasser fra lav normalvekt til alvorlig fedme. De måtte møte i laboratoriet klokka åtte om morgenen, etter minst 12 timers faste.

Testen gikk ut på å drikke tre desiliter av en drikk, før forskerne målte insulin, hormoner og andre stoffer i blodet. De brukte også en hjerneskanner for å se hvordan ulike deler av hjernen reagerte på bilder av kaloririk mat.

Til slutt ble deltagerne tilbudt et måltid, der de kunne spise så mye de ville.

Alle deltagerne tok testen tre ganger. En av gangene var drikken bare tre desiliter med rent vann. En av gangene var den vann med 75 gram sukker. Og en av gangene var vannet i stedet søtet med det kalorifrie søtningsmidlet sukralose.

Målet var å se hvordan deltagere med ulikt kjønn og ulik BMI reagerte i de tre situasjonene.

Påvirket kvinner og de med fedme

Blodprøvene viste at sukker og sukralose påvirket kroppene forskjellig, for eksempel når det gjaldt blodsukkerstigning og nivåer av insulin og metthetshormoner. Reksjonene var imidlertid like hos begge kjønn og hos deltagere med ulik BMI.

Men det var ikke reaksjonene i hjernen og oppførselen under måltidet.

Det viste seg at deltagerne med fedme reagerte sterkere på bilder av mat etter å ha drukket sukralose, sammenlignet med testen der drikken var søtet med sukker. Dette samme gjaldt ikke deltagerne med overvekt eller normalvekt.

Det var også forskjell på kjønnene. Kvinner reagerte sterkere på matbildene og spiste flere kalorier i måltidet etter å ha drukket sukralose, sammenlignet med sukkerdrikk. Dette gjaldt spesielt for kvinner med fedme.

Dermed kan det altså virke som om søtstoffet faktisk kan ha utilsiktede virkninger hos noen.

Individuelle hensyn

Yunker og kollegaene understreker at det økte kaloriinntaket ikke var stort nok til å overstige de 300 kaloriene som deltagerne fikk i seg da de drakk den sukkersøtede drikken. Likevel er resultatene en indikasjon på at vi reagerer forskjellig på kunstig søtning, konkluderer de.

- Denne studien understreker behovet for å ta hensyn til individuelle biologiske faktorer i forskningsstudier og potensielt i kostråd om søtningsmidler, skriver forskerne en artikkel i JAMA Network Open.

De presiserer imidlertid at ulike kunstige søtstoffer kan virke på forskjellig måte. Skal man kunne si noe sikkert, må hvert enkelt stoff testes ut på mennesker med forskjellig kjønn og BMI.

Viktig studie

– Studien er av stor betydning, skriver Stephanie Kullmann ved University of Tübingen, i en kommentar i samme tidsskrift. Hun forsker selv på nevrobiologi, metabolisme og fedme, men har ikke vært med på denne undersøkelsen.

Kullmann mener studien viser at det finnes en mulighet for at det å tilsette kalorifrie søtstoffer i kostholdet kan påvirke hjernen, kanskje med negative konsekvenser for spiseadferd og metabolisme hos noen av oss.

Samtidig kan saken faktisk være enda mer komplisert, kommenterer hun.

Nylig viste en studie for eksempel at kroppens reaksjon på sukralose også er avhengig av hva stoffet spises sammen med. Da testpersoner fikk en kombinasjon av sukker og sukralose, ble kroppen mindre følsom overfor sukker.

Kan verken anbefale eller fraråde

I tillegg er tarmbakteriene en x-faktor. Det er gjort studier som antyder at søtstoffer kan påvirke tarmfloraen.

• Les også: Lettbrus kan gi flere antibiotikaresistente bakterier i tarmen

Noen forskere mener dette igjen kan påvirke risikoen for fedme og annen sykdom. Men foreløpig har vi ikke nok forskning til å si noe sikkert.

Da norske forskere gjorde en gjennomgang av forskningen på feltet i 2018, konkluderte de med at det er mye vi ikke vet, men at det foreløpig ikke er noen grunn til å si at søtstoffer fører til vektøkning.

Kullmann mener usikkerheten går begge veier.

Vi kan verken anbefale eller fraråde bruk av slike søtningsmidler før det er gjort flere studier på hvordan stoffene påvirker både hjernen, oppførselen og metabolismen vår, skriver hun i kommentaren.

Referanse:

A. G. Yunker m. fl., Obesity and Sex-Related Associations With Differential Effects of Sucralose vs Sucrose on Appetite and Reward Processing, A Randomized Crossover Trial, JAMA Network Open, September 2021.

Stephanie Kullmann, Nonnutritive Sweeteners and Neural Reward Response in Women and Individuals With Obesity, JAMA Network Open, September 2021.