Det er i grunnen et lite mysterium:

Vi lever i en verden der de fleste er for tjukke, og hvor et himmelhøyt forbruk av sukker er noe av problemet – den gjengse amerikaner har for eksempel tidoblet sukkerforbruket siden slutten av 1800-tallet.

Men samtidig finnes det jo et utall kalorifrie søtningsmidler på markedet. Noen av dem smaker forbløffende likt vanlig sukker. Så hvorfor har de ikke tatt helt over, i krem og kaker og kakao?

Gir søtsmak på samme måte

Tidligere studier har vist at søtningsmidler og sukker aktiverer de samme smaksreseptorene på tunga, og signalene derfra prosesseres på samme sted - i et hjerneområde som sysler med sødme.

Dette skulle vel tilsi at snop med søtningsmidler ville utløse samme lengsel og nytelse som sukkersaker?

Men tidligere forskning – og trolig en hel del hverdagserfaring – peker likevel i motsatt retning. Nylig satte forsker Hwei-Ee Tan og kollegaene fra Columbia University ut for å avsløre hvorfor.

Foretrekker sukker

Tidligere studier har vist at utørste mus foretrekker sukkervann fremfor vann.

Men hva skjer hvis du gir dem valget mellom sukkervann og vann med søtningsmiddel?

Tan og co testet akkurat dette, og fikk et interessant resultat:

I begynnelsen var musene like interessert i begge de søte drikkene. Men etter et par døgn valgte de nesten alltid sukkeret.

Dette skjedde også hos mus som var genetisk endret slik at de ikke kunne kjenne søtsmak.

Hva kan dette skyldes? Har kroppen andre redskaper enn smaken, for å skille sukker fra søtning?

Ikke kalorier

Én populær hypotese har vært at kroppen klarer å oppfatte at sukker gir energi – altså kalorier – mens søtning ikke gjør det.

Men et annet av Tans eksperimenter sådde tvil om denne ideen.

Forskerne ga musene valget mellom vann med søtning og vann med et stoff som kjemisk er svært likt glukose – en av bestanddelene i sukker. Stoffet kan imidlertid ikke tas opp i kroppen, og gir derfor ingen energi.

Det viste seg at musene likevel foretrakk det glukose-lignende stoffet framfor søtningsmidler.

Dette peker mot at preferansen for sukker skyldes at kroppen har et redskap som helt spesifikt skiller glukosen og sukker fra andre søtningsmidler.

Men hvordan virker i så fall dette redskapet? Og hvor sitter det?

Egen reaksjon i hjernen for sukker

Tan og kollegaene undersøkte hjernen til mus, mens de spiste sukker og søtningsmiddel. Da oppdaget de at det ikke bare var hjernens område for prosessering av søtsmak som reagerte. Også et annet område, i hjernens mest primitive del – hjernestammen – lyste opp.

Men bare da musene fikk sukker. Da dyra spiste søtningsmiddel, så forskerne ingen reaksjon i dette området.

Hadde forskerne oppdaget en ny reaksjon på søtsmak? Eller handlet dette om noe annet enn smak?

Uavhengig av smakssansen

I et nytt forsøk sprøytet forskerne sukker – i form av glukose – rett ned i musenes fordøyelsessystem. Munnen og smakssansen var altså koblet ut. Men likevel økte aktiviteten i området i hjernestammen.

Dermed så det altså ut til at tarmen har et eget redskap til å kjenne igjen sukker. Og dette redskapet ser ut til å kunne skille sukker fra søtningsstoffer.

Da forskerne forsøkte det samme eksperimentet med søtningsmiddel, ble det nemlig ingen reaksjon i musehjernen.

Kuttet nerve – stoppet sukkersug

Etter flere undersøkelser viste det seg at følere i tarmen så ut til å sende signaler direkte til området i hjernestammen, igjennom den såkalte vagusnerven.

Dersom denne nerven ble kuttet eller slått ut, reagerte ikke hjernen da musene fikk glukose ned i tarmen. Og nå utviklet musene heller ingen preferanse for sukker over søtningsmiddel.

Det kan altså se ut som om glukose-signalene fra tarmen er viktig for å skape sug etter sukker.

Søtningsmiddel som stimulerer både smak og tarm?

Det er viktig å huske at dette er eksperimenter på mus, og ikke på mennesker. Men forskerne mener det er god grunn til å tro at vi også har lignende mekanismer.

Det kan i så fall være med på å forklare hvorfor vi ikke hungrer etter søtningsstoffer på samme måte som sukker.

Og altså, hvorfor søtningsstoffer fortsatt ikke er i nærheten av å utkonkurrere sukker.

Men kanskje den nye kunnskapen kan gjøre noe med den situasjonen, spekulerer Tan og kollegaene.

Nå som vi er klar over sukker-detektoren i tarmen, er det kanskje mulig å lage et kalorifattig søtningsmiddel som stimulerer både smakssansen og følerne i tarmen, lurer forskerne på.

I så fall klarer vi muligens endelig å utvikle en erstatning som virkelig kan sparke sukkeret ut av sjokolade og suksessterter?

Referanse:

H. E. Tan, A. C. Sisti, H. Jin, M. Vignovich, M. Villavicencio, K. S. Tsang, Y. Goffer & C. S. Zuker, The gut–brain axis mediates sugar preference, Nature, April 2020. Sammendrag.

Les også:

Lettbrus kobles til mindre kreftfare

Les også:

Bakterier lager sukker som smaker nesten likt som vanlig sukker, men har færre kalorier