Norske kvinner har høyere forekomst av tykk- og endetarmskreft enn kvinner i våre naboland, og forskere lurer på hva som er årsaken til det. Kostholdet vårt kan være en mulig forklaring. (Illustrasjonsfoto: melk.no)
Norske kvinner har høyere forekomst av tykk- og endetarmskreft enn kvinner i våre naboland, og forskere lurer på hva som er årsaken til det. Kostholdet vårt kan være en mulig forklaring. (Illustrasjonsfoto: melk.no)

Fant ingen sammenheng mellom brunost og tykk- og endetarmskreft hos norske kvinner

Forskernes hypotese var at laktosen i brunosten kunne være en medvirkende årsak til tykk- og endetarmskreft.

Publisert

I 2018 ble brunosten kåret til Norges nasjonalost. Dette på tross av at det helnorske pålegget ikke er en ost per definisjon.

Melka skilles nemlig i en fast og en flytende del når vi yster: ostemasse, som inneholder proteinet kasein, og myse, som inneholder myseproteiner og karbohydrater.

Enkelt forklart lager vi gulost av kaseinet og brunost av mysen. Ifølge internasjonale regler er det kun ost laget av kasein som er «ekte ost», men i Norge gjør vi et unntak for brunosten fordi den har lange tradisjoner som ostepålegg.

Ettersom brunosten er et særnorsk fenomen og vi samtidig har høy forekomst av tykk- og endetarmskreft blant norske kvinner, ønsket kostholdsforskere ved UiT Norges arktiske universitet å undersøke om brunost kan være en medvirkende faktor til dette.

Kan mysen spille en rolle?

En rapport fra World Cancer Research Fund om tykk- og endetarmskreft fra 2017 konkluderer med at det finnes god dokumentasjon for at meieriprodukter sannsynligvis beskytter mot tykk- og endetarmskreft.

Men siden vår særnorske brunost er laget av myse, som er uvanlig mat i mange land, tenkte forskerne at den internasjonale forskningen kanskje ikke var representativ for meieriproduktene som spises her i Norge.

Hvorfor får flere norske kvinner kreft?

Blant norske kvinner har forekomsten av tykk- og endetarmskreft steget fra 9,9 personer per 100 000 personer i 1955-59, til 52,5 per 100 000 i 2011-2015.

– Økningen i forekomsten av disse typene kreft har vært større i Norge enn i nabolandene, sier Guri Skeie, professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.

Ingen vet hvorfor det er slik, selv om det finnes ulike hypoteser.

Kan laktose være årsaken?

Forskernes hypotese var at brunosten eksponerer nordmenn for mye melkesukker også kalt laktose, som ved høyt inntak kan øke blodsukkeret eller gi inflammasjon i kroppen. Dette er faktorer som teoretisk kan knyttes til økt risiko for tykk- og endetarmskreft.

For å teste hypotesen, brukte forskerne data fra Kvinner og kreft-studien, en stor befolkningsstudie i regi av UiT. I denne studien ble kostholdet til 82 527 norske kvinner undersøkt nærmere.

I tillegg til informasjon om hvor ofte kvinnene spiste brunost, hentet forskerne ut kvinnenes svar på andre kostholds- og livsstilsfaktorer knyttet til kreft. Disse dataene ble analysert sammen med data fra Kreftregisteret på forekomst av tykk- og endetarmskreft blant kvinnene.

Så først ut til å ha beskyttende effekt

Innledende analyser viste at kvinner som spiste mye brunost, altså mer enn to skiver brunost daglig, faktisk hadde redusert risikoen for tykktarmskreft med hele 13 prosent.

Men takket være de omfattende spørreskjemaene, kunne forskerne justere for diverse kostholds- og livsstilsfaktorer som de vet påvirker risikoen for tykk- og endetarmskreft.

Det viste seg at kvinner som spiste mye brunost, levde sunnere. Dermed er det ikke brunosten som beskytter, men kosthold og livsstil.

Forskerne fant altså ingen sammenheng mellom brunostspising og tykk- eller endetarmskreft.

Hypotesen stemte ikke

– Flertallet av kvinnene i studien, 59 prosent, spiste opptil to skiver brunost daglig. De med høyest inntak av brunost var mer fysisk aktive, spiste mer grovt brød og røykte mindre, faktorer vi vet beskytter mot tykk- og endetarmskreft. Dermed viste våre innledende resultater en lavere risiko for tykk- og endetarmskreft blant de som spiste mest brunost.

– De endelige analysene viste derimot ingen sammenheng mellom forbruket av brunost og risikoen for tykk- og endetarmskreft. Vår hypotese om brunost som den ukjente X-faktoren stemmer dermed ikke, sier Skeie.

Hun forteller at kalsium ser ut til å beskytte mot disse typene kreft, og en hypotese er at det er kalsiumet i meieriprodukter som gjør at denne matvaregruppen sett under ett, beskytter mot tykk- og endetarmskreft.

– Brunost inneholder også kalsium, men vi så også at de med høyt inntak av brunost drakk mer melk og hadde høyere inntak av kalsium. Brunost i seg selv bidro ikke med nok kalsium til at vi kunne observere en lavere kreftrisiko, forklarer Skeie.

Hva som kan være årsak til den høye forekomsten av tykk- og endetarmskreft i Norge har vært omtalt i en tidligere sak hos forskning.no. Faktorer som gener, tarmbakterier, inntak av rug, varm lunsj og miljøgifter trekkes frem som hypoteser.

Referanser:

Barnung R.B. m.fl: High lactose whey cheese consumption and risk of colorectal cancer - The Norwegian Women and Cancer Study. Scientific Reports (2019).

Diet, nutrition, physical activity and colorectal cancer. Rapport fra World Cancer Research Fund (2017) [pdf.]