Tykk- og endetarmskreft, vanligvis kalt bare tarmkreft, er nå den nest hyppigste kreftformen både blant menn og kvinner.

Vi ligger i verdenstoppen i forekomsten av denne kreften og den har økt kraftig. Det har faktisk skjedd en tredobling i løpet av 40–50 år i Norge.

Hvorfor?

Det aner ikke forskerne.

Norske kvinner skiller seg spesielt ut i statistikken.

I de aller fleste land er forekomsten av tarmkreft mye lavere hos kvinner enn hos menn. I likestillingslandet Norge har forekomsten økt for begge kjønn. Den har faktisk økt så mye at kvinner i Norge nå har høyere forekomst enn svenske menn.

• Les også: Mye tarmkreft i Norge sammenlignet med andre land

Norske kvinner ligger nå i verdenstoppen på denne dystre statistikken.

Dette er også en gåte for forskerne.

Det er altså mye vi ikke vet om tarmkreft. Men det er også noe vi vet helt sikkert, forteller Paula Berstad, forsker ved Kreftregisteret.

– Forskerne er svært enige om at tarmkreft er sterkt knyttet til livsstilsfaktorer. Faktisk er det den kreftformen som i størst grad kan forebygges med å ha en sunn livsstil, bortsett fra lungekreft som er knyttet til en hovedfaktor, nemlig røyking.

Hva gjør vi annerledes enn våre naboer?

Vi liker å tro at vi ikke skiller oss så mye fra de andre nordiske landene med hensyn til livsstil og kosthold.

Men ser vi på statistikken, har vi altså mer av denne krefttypen i Norge enn i våre naboland.

En norsk kvinne har nesten dobbelt så stor risiko for å få tarmkreft som en finsk kvinne.

Forskerne på Kreftregisteret klør seg i hodet.

Geir Hoff har forsket på tarmkreft siden 1980-tallet og spør seg ofte: Hva vi har gjort annerledes enn borgere i de andre nordiske landene de siste tiårene som forklarer så forskjellig forekomst?

– Sannheten er at vi ikke vet. Og det er veldig ubehagelig, innrømmer han.

– Vi tror jo at genene våre ikke er så forskjellige fra våre nordiske naboer. Vi kan kanskje ha gener i Norge som gjør oss mer sårbare for miljøendringer og livsstil men det vet vi ikke så mye om. Og vi snakker jo tross alt om en tredobling av denne kreften i løpet av 40–50 år.

Får vi i oss for mye miljøgifter?

Det er store geografiske variasjoner i forekomsten av tarmkreft over hele verden.

Japan har for eksempel hatt veldig lav forekomst av tarmkreft. Men japanere som har flyttet til Australia har veldig fort fått den australske risikoen med seg. Ikke bare i neste generasjon men også i den generasjonen som hadde flyttet.

– Kan det være noe som følger med maten? spekulerer Hoff på.

Problemet er bare at det ikke er så mye i vårt kosthold som skiller oss fra det øvrige nordiske kostholdet.

Kanskje bortsett fra at vi er en mer fiskespisende nasjon og har et veldig stort forbruk av fiskefett, sier Geir Hoff.

– Vi vet at marint fett kan inneholde en del miljøgifter. Men ingen studier har helt klart å vise at dette betyr noe for tarmkreft.

– Og ser vi på forekomsten av tarmkreft er den ikke høyere i Nord-Norge, der det kanskje spises mer fisk, enn i resten av landet. Vi får ikke dette heller til å stemme, sier han.

Kan det skyldes tarmbakterier?

I de siste årene har vi blitt mer oppmerksom på tarmfloraens betydning for vår helse.

Tarmen vår inneholder vanvittig mange bakterier. Nå foregår det mye forskning, både internasjonalt og i Norge, på dette området. Forskningen kan gi oss et svar på hva vi har av bakterier i tarmen og om vi i Norge har en annerledes bakterieflora enn i andre land.

– Vi vet at mange av de som får tarmkreft har en annen sammensetning av bakterier i tarmen enn de som er friske. De to mest kjente slike bakterier er: Streptococcus bovis og Clostridium septicum. Dette er bakterier som finnes i større mengder hos de som utvikler tarmkreft, forteller forsker Trine Rounge ved Kreftregisteret.

Hun har stor tro på at det vil komme mye spennende kunnskap fra dette forskningsområdet om få år.

– Tidligere har det vært umulig å kartlegge alle de forskjellige tarmbakteriene fordi man måtte forsøke å dyrke dem. Nå har vi sekvenseringsverktøy som gjør at vi raskt kan kartlegge alle bakterier i tusenvis av prøver.

Burde vi spise varm lunsj?

Vi vet at hvilken mat vi spiser og hvilke bakterier vi har i tarmen henger sammen.

Noe mat beskytter mot tarmkreft. Særlig grønne grønnsaker som broccoli fremmer bakterier som er beskyttende mot tarmkreft, forteller Trine Rounge ved Kreftregisteret.

Hun og Paula Berstad skal nå i gang med et prosjekt hvor de skal kartlegge sammenhengen mellom bakteriefloraen i tarmen og dietten hos norske deltakere i et stort pilotprosjekt med tarmkreftscreening som nå pågår.

Rounge sier at hun vil kaste et ekstra blikk mot våre særegne norske matvaner.

– I noen andre nordiske land spiser de langt oftere enn oss varm lunsj. Vi vet at varme retter inneholder andre matvarer enn kalde. Kan dette være en forklaring?

Spiser vi for lite rug?

Finskfødte Berstad er veldig klar over at hun har flyttet til et land med langt høyere forekomst av tarmkreft enn hjemlandet. Heller ikke hun har noen god forklaring på hvorfor det er slik.

– Det er jo veldig interessant, men også veldig irriterende at vi ikke vet mer om det, sier hun.

Det eneste hun kan komme på som skiller oss fra våre nordiske naboer er at vi spiser mindre rug.

Vi vet at et høyt fiberinnhold i maten beskytter mot tarmkreft.

Det er flere teorier om hvorfor det er slik. Det kan ha sammenheng med at maten kommer raskere igjennom tykktarmen når vi spiser grovere kornsorter. En annen teori er at stoffer i fullkorn kan skåne tarmveggen.

Tarmbakterier er også en het potet her:

– Fullkorn ser ut til å fôre de sunne bakteriene i tarmen, forteller danske Cecilie Kyrø, forsker ved Kræftens Bekjæmpelse i København.

Hun og hennes danske kolleger har også blitt nysgjerrige på hvorfor Norge skiller seg ut i denne dystre statistikken. Danmark har lenge hatt høy forekomst men nå har vi passert også dem.

– Vi hadde en hypotese om at noe av forklaringen på forskjellen i forekomsten av tarmkreft kunne ligge i at dere spiser mindre rug i Norge enn vi gjør ellers i Norden. Dette har vi nå undersøkt grundig.

Heller ikke her har forskerne fått napp.

– Vi finner riktignok at norske menn og kvinner spiser mindre rug enn både svensker, dansker og finner. Men generelt spiser dere like mye fullkorn i Norge som oss andre. Og våre studier viser at rug ikke beskytter mer mot tarmkreften enn fullkornshvete, sier hun.

Hva betyr mest?

Svaret var altså heller ikke å finne i kunnskap om kjente risikofaktorer.

Men hva vet vi egentlig om hva som er kreftfremkallende?

Daglig leser vi nyhetsoppslag om at for eksempel brokkoli reduserer faren for kreft og rødt kjøtt øker faren for kreft.

• Les også: Gir ikke rødt kjøtt høyere risiko for tarmkreft likevel?

Dette sier oss egentlig ikke så mye så lenge vi ikke vet noe om størrelsesordenen på risikofaktorene.

Dette har Markus Knudsen forsøkt å anslå i en helt ny doktorgrad.

Han har forsket på pasienter som har vært med på det nevnte pilotprosjektet for screening av tykk- og endetarmskreft, ved Sykehuset i Østfold og Sykehuset i Vestre Viken. Han har sett på om det finnes noen faktorer som skiller de som hadde forstadier til tarmkreft og de med tarmkreft fra de som var friske.

Han har også funnet fram til de største metaanalysene i verden på tarmkreft.

– Ingen livsstilsfaktorer kan forklare alt, slår han fast.

– Alle faktorene bidrar litt, men ingen bidrar masse. Men i kombinasjon er det noen faktorer som skiller seg ut. De klareste faktoren som skilte seg ut i risikogruppen, var alkohol og røyk.

En storrøyker som røyker 40 sigaretter om dagen har nærmere 40 prosent større risiko for å utvikle tarmkreft enn en som ikke røyker. Og langt over 100 prosent større sjanse for å få forstadier til tarmkreft.

• Les også: Kvinnelige røykere mer sårbare for tykktarmskreft

– Men vi fant faktisk at de som røyker, men som spiser mye frukt og grønt, de hadde lavere risiko i forhold til røykere som ikke spiste frukt og grønt i det hele tatt, sier Knudsen.

En som drikker mellom 50 og 100 gram alkohol per dag, altså mellom fire og åtte flasker pils, har opp mot 60 prosent høyere risiko for å få polypper i endetarmen enn en avholdsperson.

Enkeltstudier gir oss ikke gode svar

Det publiseres mange enkeltstudier om tarmkreft. Men for å vite noe sikkert om dette må vi se på de store kunnskapsoppsummeringene, mener Berstad.

– Disse gir oss den sikreste kunnskapen. World Cancer Research Fund (WCRF) startet på 1990-tallet med store oppsummeringer av mange studier for å se etter sammenhenger mellom ulike kreftformer og kosthold samt fysisk aktivitet.

– Alle forskere er helt enige om at det er noen risikofaktorer som peker seg klart ut.

De siste oppdateringene fra WCRF på tarmkreft er fra 2011. Der fant de for eksempel en svært overbevisende sammenheng mellom risiko for tarmkreft og lav fysisk aktivitet, forteller Berstad. Sammenhengen mellom høyt inntak av fiber og lavere risiko for tarmkreft er også overbevisende.

– Hver for seg betyr ofte ikke livsstilsfaktorer så mye. Men når du slår dem sammen, kan de bety mye.

Drikker og røyker vi for mye?

Vi er uansett like langt i å finne en forklaring på hvorfor vi er så annerledes i en nordisk sammenheng.

Norske menn og kvinner er ikke noen verstinger på noen områder når det gjelder livsstil, mener Berstad.

– Vi vet at inntak av rødt kjøtt og prosessert kjøtt som for eksempel pølser, alkohol og røyking gir en økt risiko for tarmkreft. På ingen av disse områdene er vi verst.

– I forhold til andre nordiske land er vi heller ikke spesielt inaktive eller overvektige, to andre livsstilsfaktorer som betyr noe.

Vi har riktignok ikke så høyt inntak av frukt og grønt som er anbefalt. Men sammenliknet med for eksempel Finland, er vi heller ikke noen verstinger der heller, mener Berstad.

Og sammenlikner vi oss med Russland, som har et langt høyere forbruk av alkohol enn oss, forklarer heller ikke disse livsstilsfaktorene så mye.

– Russland har faktisk lav forekomst av tarmkreft til tross for at landet også har mange storrøykere, en annen faktor vi vet har stor betydning, forteller Berstad.

Nesten halvparten kan forebygges

Det er altså mange gode grunner for å leve sunt for å unngå tarmkreft.

Kunnskapsoppsummeringer viser at i USA og Storbritannia kunne 45 prosent av risikoen kan forebygges ved å leve slik helsemyndighetene anbefaler.

Men livsstil kan altså ikke forklare alt.

En liten andel kan forklares med arv. Opp mot fem prosent i befolkningen har en klar genetisk arvelighet for denne kreften, et såkalt Lynch syndrom, forteller Geir Hoff. Ytterligere rundt 20 prosent vet forskerne kommer fra familier med en opphopning av tykk- og endetarmskreft uten at den genetiske faktoren er kjent.

Vi står likevel igjen med en stor gruppe nye forekomster av tarmkreft hvert år som ikke kan forklares verken med livsstil eller arvelighet.

Tarmkreft er nå den nest hyppigste kreftformen for begge kjønn med over 4000 nye tilfeller hvert år.

Skyldes mange av disse tilfeldigheter?

Eller er det noen risikofaktorer som forskerne ikke har oppdaget ennå?

Geir Hoff mener at de som er glad i å leve sunne liv er heldige. Folk flest bør likevel ikke gå rundt å tenke for mye på hvordan de kan unngå å bli syke.

– Tarmkreft er uten tvil et stort helseproblem. Men vi må ikke glemme at det er bare 6–7 prosent i befolkning som får denne kreften. Bortimot 95 prosent av oss skal dø av noe annet, minner han om.

Artikkelen er oppdatert med faktaboksen Tarmkreft hos kvinner og menn