Fokus på planters antioksidantinnhold avtar ikke. Men er det samme verdi for samme planteart i hele landet og er det variasjoner med høyde over havet? Disse spørsmålene har Steinar Dragland ved Bioforsk Øst Kise, og Rune Blomhoff ved UiO, belyst i forsøk.

Fem plantearter ble undersøkt fra sør til nord og ved havnivå og høyt til fjells. Planter ble samlet inn fra 25 forskjellige steder fra sør til nord.

De fem planteartene som ble undersøkt var mjødurt, høymole, geitrams, blåbær, og einer. Forskjellige plantedeler ble analysert for hver art.

- Hvis daglengden og lysforholdene hadde noe å si, så kunne en forvente en trend i konsentrasjonen av antioksidanter, sier Dragland.

Varierende mjødurt

Analysene viste at mjødurt hadde noe større innhold av antioksidanter i de nordligste distriktene Nordland (fra Brønnøysund og nordover), Troms og Finnmark, men variasjonene var også store innenfor hvert distrikt. Analysene fra modne einebær og høymole viste den motsatte trenden der prøvene fra nord hadde noe lavere innhold.

- Hvordan kan vi bruke disse resultatene? De viser at de vanligste teoriene om virkning av daglengde og høyde over havet, trolig ikke er riktige for de undersøkte artene, sier Dragland.

- Da er det større mulighet for at forskjeller i arveanleggene innenfor hver art er av betydning. Dersom det kan bekreftes gjennom nye forsøk, vil en få et godt grunnlag for å ta vare på spesielt interessante bestander (provenienser og kloner) i naturen, avslutter han.

Kilde: Bioforsk TEMA 1(46): Variasjoner i konsentrasjonen av antioksidanter i fem viltvoksende plantearter høstet i fem distrikt fra sør til nord i Norge i 2005.