Det er nå snart 500 år siden sjokoladen først kom til Europa, og den har vært presentert på svært mange forskjellige måter opp gjennom årene.

- Sjokoladen har hele tiden befunnet seg i landskap mellom “fiender” og “tilbedere”, forteller Østby.

fakta om sjokolade
		Navnet sjokolade kommer sannsynligvis fra de aztekiske ordene xococ (sur, bitter, krydret) og atl (vann). Sjokolade er et nærings- og nytelsesmiddel fremstilt av frøene (kakaobønner) av kakaotreet. Carl von Linné ga kakaotreet navnet Theobroma cacao - gudommelig mat - i 1753. Det er usikkert hvor kakaotreet stammer fra, men viltvoksende arter er funnet i skogene omkring Amazonas og Orinoco i Sør-Amerika. Det var etter at Columbus og Cortés kom fra Spania til Mellom-Amerika helt i begynnelsen av 1500-tallet, at man i Europa for alvor fikk høre om kakao. Aztekerne i Mexico hadde da gjennom lange tider dyrket kakaotrær, som de trodde hadde guddommelig opprinnelse. Bønnene ble til og med brukt som betalingsmiddel, og de forskjellige provinser betalte en del av sin skatt i form av kakaobønner. Hos aztekerne forekom sjokolade kun som en drikk, uten sukker; kakaobønner blandet med mais ble malt mellom to steiner, derpå kokt i vann under tilsetting av krydder, antagelig rød pepper. Til å begynne med satte spanierne liten pris på denne bitre drikken, og det var først i slutten av 1500-tallet at en mindre mengde kakao ble sendt til Europa, som en kuriositet. Litt senere lærte spanierne å sette sukker til kakao, og dessuten smaksette den med vanilje og kanel. Tilberedt på denne måten ble kakao snart populær blant spanierne i Mellom-Amerika, og de introduserte så i Spania «sjokoladekaker» laget av kakaobønner, sukker, vanilje og kanel. Etter hvert oppstod de første europeiske sjokoladefabrikker i Spania, og i begynnelsen av 1600-tallet også i Italia.   kilde: Store Norske Leksikon

- Mens noen har ment den er skadelig for både kropp og sjel, har det store flertall elsket den.

I forskningsrapporten “Hvor drømmer formes” har Østby og Kvaal sett på sjokoladens historie, og hvilken rolle den har spilt opp til vår tid.

- Vi har sett på noen av de mange og høyst ulike “ansiktene” sjokoladen har framstått med, sier Østby.

- Sjokoladen er ikke bare den brune biten man kan putte i munnen, men like mye alle fortellingene som er fortalt og fortelles om den.

Den første europeiske reklamen

kan vi kanskje kalle Hernán Cortés sin rapport om sjokolade som han sendte hjem på midten av 1500-tallet. Den spanske conquistadoren befant seg i Sør-Amerika og hadde smakt en sjokoladedrikk for første gang:

“Drikken er usedvanlig næringsrik og sunn. Etter bare å ha drukket én skål av den, kan man legge ut på en dagstur uten behov for ytterligere føde.”

Som vi ser fremhevet spanjolen sjokolade som næringsmiddel.

I løpet av 1600-tallet ble sjokolade en drikk den adelige fiffen i Europa koste seg med. Sjokoladefrokost ved den franske solkongens hoff var den ultimale luksus, og sjokoladehusene begynte å vokse opp på kontinentet.

Til Norge kom sjokoladen først en gang på 1700-tallet, og i 1779 rykket kjøpmann Klausen i Trondheim inn følgende annonse i en av byen aviser:

“en slags medisinalsk sjokolade…kommer til hjelp en kold mave, tjener brystet, er god for hoste, fordriver svimmelen, oppløser den sey slim…og gir oppmuntring til at oppfylle ekteskapets plikter.”

Selv om sjokoladen ble lansert som medisin i Norge, ble den likevel raskt et luksusprodukt for den urbane eliten.

- Sjokoladen er blitt kalt rokokkoens nytelsesmiddel, og de første Nidar-produktene var nok myntet på de bedrestilte i samfunnet, med navn som Rococo, Slotsbrød, Bankett, Merci og Festival, forteller Kvaal.

Et bredere marked

I løpet av 1800-tallet vokste det opp sjokoladefabrikker over hele Europa, men som Østby påpeker:

- I begynnelsen var markedet lite. Riktignok fikk folk bedre råd etter hvert, men for å bygge opp et bredere marked var det nødvendig med god markedsføring. Det var nødvendig å presentere sjokoladen med nye script, med nye “ansikter”.

Ved århundreskiftet var Norge i ferd med å frigjøre seg fra unionen med Sverige. Den unge nasjonalstaten søkte sin identitet. I en tid preget av nasjonalromantikk var det minner om den svunne storhetstiden og referanser til den norske naturen som appellerte til massene:

De nye produktene fikk navn som Jarlen, Bispen, Domen, Fjeldsæter og Prillar Guri.

Markedet økte, folk spiste mer sjokolade, og diskusjonene om sjokoladens rolle ble flere. Både virkningene på folkehelsen og det moralske aspektet ble trukket fram. I en stortingsdebatt om innføring av en luksusskatt på sjokolade i 1922 het det:

”(…) men fylgjone … er overlag store og skadelege. Mesteparten av dette snopbruket vil … øydelegge tennene paa born og ungdom, og øydelagde tenner vil øydelegge matmeltingi, … Dette aukande snopbruket øydelegg folkehelsa (…)”

Resultatet ble at spisesjokoladen ble skattelagt med 33 1/3 prosent. Skattesatsen for kokesjokolade ble satt til ti prosent.

Kvaal forteller:

- Satt på spissen kan vi si at sjokoladen nå hadde beveget seg fra “det sunne” til “det syndige”. På mange måter er tiden fra like etter første verdenskrig og opp til våre dager sjokoladens “usunne og syndige” periode.

Den gode mor

Det var på dette tidspunktet harde økonomiske tider, og sjokoladebransjen ble rammet hardt. Mottrekket mot det luksusstempelet som stortingspolitikerne hadde satt på sjokoladen, var å markedsføre den som et sunt næringsmiddel. Sjokolade ble derfor profilert som det billigste og mest kaloririke næringsmiddelet en mor kunne gi sine barn!

Stig Kvaal forteller:

- I reklamen var det mye mor og sunne sjokoladespisende barn. Budskapet var klart: I den prektige husmors husholdning inngikk sjokoladen som en viktig bestanddel, til andre husmødres beundring, til barnas jubel og til eget velbefinnende!

I en tid da mange gikk sultne, var det viktig å få i seg nok kalorier.

Igjen var det sjokoladen som næring som ble trukket frem.

Samtidig beholdt sjokoladen sitt “image” som luksus, noe vi ser av alle konfekteskene med både filmstjerner og kongelige på lokkene.

Det norske dannelsesidealet

Utover 1930-tallet, ble det forsøkt bygget opp nok et marked - rettet mot menn. Datidens samfunn hadde klare rollefordelinger og hjemmekos ble ikke ansett som mannens domene. Turen, derimot, ble et mannsideal.

Dette mest norske av alle fenomener - slik vi ser det i dag - var ikke så vanlig før århundreskiftet. Vanlige folk hadde verken tid eller råd til å dra på tur, det var først forbeholdt de med penger. Men etter hvert bedret de økonomiske forholdene seg.

- Folk flest dro ut i skog og mark. “Ut på tur, aldri sur”, ble omkvedet, forteller Kvaal, og sjokoladen fulgte med i sekken som lettvint og nærende turniste.

- Vi kan si at turen ble et element i det nasjonale dannelsesidealet

I sine reklamer hevdet Nidar at

“store matpakker er en upraktisk og helt unødvendig bagasje. Noen plater chokolade i lommen tar ingen plass. Det løser provianteringsspørsmålet på den enkleste måte.”

- Derfor kan vi si at du er et resultat av mange tiår med smart markedsføring når du mener sjokolade på tur er fornuftig proviant, smiler Østby og Kvaal.

Polarhelten Roald Amundsen ble benyttet i reklamen av både Nidar og Freia - et ekte norsk mannfolk som bekjempet den barske naturen! Nidars variant het Mannfolkchokolade, og esken var prydet med Amundsens profil.

- Så mens vi på ene siden hadde luksuriøse konfektesker med filmstjerner på lokket, og på den andre siden fattige mødre som fetet opp sine barn på Domen kokesjokolade så godt de kunne, fikk sjokoladen også stempel som enkel og næringsrik turproviant?

- Ja, dette er et eksempel på hvordan sjokoladen har avspeilet den kulturen den har vært en del av. Det er ikke først og fremst sjokoladen som fysisk produkt som har forandret seg, men like mye samfunnet omkring, forteller Kvaal.

Den sosialdemokratiske sjokoladen

Etter andre verdenskrig, ser vi et skifte i holdninger. Fem lange okkupasjonsår med en grå hverdag gjorde at folk savnet den lille hyggen, den lille gleden. Men okkupasjonsårenens knapphet førte også til at tannhelsen bedret seg kraftig, og søtsaker som sjokolade ble i etterkrigsårene sett på som tannfiende nummer én.

Debatten på Stortinget og i media var preget av rasjoneringsspørsmålet, av tannråte, avgiftshensyn og hvorvidt sjokoladen var luksus eller ikke.

I 1949 påpekte stortingsrepresentant Rolf Stranger at det var galt å si til det norske folk at sjokolade var luksus. Han syntes det var “trist” at så mange barn på grunn av prisene ikke skulle ha “den selvfølgelige gleden å kunne kjøpe for eksempel et marsipanbrød eller noe annet som gir litt hygge smaksmessig og ellers”.

Sjokoladen ble nå til noe hyggelig alle fortjente å kunne kose seg med, ikke bare de velbeslåtte.

Syndige kalorier

Fokuset på tannhelsen ble svekket da fluor kom inn i tannpleien. Men som Østby forteller:

- Koblingen til negative helseeffekter er ikke løst helt opp. I de senere årene har kaloriinnholdet kommet sterkere i fokus.

- Sjokoladen er ikke blitt fetere, men vårt behov for kalorier har endret seg. “Kampen for den daglige føden” er avløst av et overflodssamfunn hvor maten er blitt både billigere og mer tilgjengelig enn noen gang. Mens kaloriinntaket øker, er kaloribehovet redusert, sier han.

- Oppblomstringen av helsestudioer vitner om en generasjon som ikke lenger kan holde seg i form gjennom det daglige arbeidet. Derfor kan vi si at sjokoladens høye kaloriinnhold har blitt dens “fiende” nummer én.

I dag

…reklamerer Nidar med: “Vi ønsker å gi folk små gleder i hverdagen.”

- Vi lever i dag i en nytelseskultur som “tillater” nytelsen ikke bare for nytelsens egen skyld, men også som en form for sunn sjelelig pleie, sier Kvaal.

- Sjokoladen inneholder fremdeles like mye kalorier, men slagordet “fordi jeg fortjener det” kan tyde på at vi har beveget oss vekk fra en nøktern og pietistisk protestantisk etikk til en mer papistisk bekjennelses- og syndsforlatelseslære. De små hverdagssyndene kan tilgis. Ikke etter ti avemariaer, men etter ti minutter på tredemøllen.

Fra sunt til synd til sunt?

I dag er sjokoladens medisinske egenskaper igjen i søkelyset, og nå er vitenskapen med på dansen, i motsetning hva den var på 1700-tallet.

Noen forskere peker i dag på sjokoladens høye innhold av antioksidanter som beskytter mot flere sykdommer. Andre på at dens sammensetning av fett og sukker som skal heve endorfin- og serotonnivået i hjernen og gi oss bedre humør og ny energi. Andre igjen forteller oss at sjokolade inneholder både teobromin og fenyletylamin, det siste et stimulerende og oppkvikkende stoff som dannes i lykkelige øyeblikk når vi er forelsket.

- En kan si at sjokoladen er i ferd med å fullføre en runddans fra det sunne til det syndige og tilbake til det sunne, sier Østby og Kvaal.

- I dag kan vi se tilbake og spørre: Hva er sjokolade? Sjokolade er mer enn en nøktern angivelse av kjemiske bestanddeler.

- Carl von Linné kalte kakaotreet Theobroma cacao - gudommelig føde. Sjokoladen har gjennom historien vært formet i spennet mellom fornuft og følelser, mellom frykt og fortryllelse, mellom fakta og fiksjon.

- Sjokoladen er kanskje først og fremst det vi ønsker den skal være…