Asparges er en delikatessegrønnsak som har vært forsøkt dyrket i Norge med jevne mellomrom gjennom det meste av 1900-tallet.
Tradisjonelt var det den hvite blekede typen asparges som ble dyrket, men de senere årene er det kommet nye sorter.
Ordet asparages kan spores tilbake til det persiske ordet asparag som betyr et skudd eller en spire.
Sannsynligvis ble asparges introdusert til Norge i løpet av 1600-tallet.
Botanisk tilhører planten aspargesfamilien (Asparagaceae), men var tidligere en del av liljefamilien.
Genressurssenteret har de siste årene kartlagt en rekke sorter av frukt, bær, grønnsaker og ulike prydplanter. I 2009 var turen kommet til asparges, og etter at senteret i 2009 etterlyste gamle aspargesplanter, har det til nå kommet inn ca. 30 tips.
Asparges er en flerårig plante som kan bli svært gammel. Derfor har det vært mulig å finne fram til gamle planter som tilhører vår norske plantearv og som kan ha verdifulle og bevaringsverdige egenskaper.
Stephen Barstow er prosjektleder for kartleggings- og innsamlingsprosjektet for Genressurssenteret. Han er også koordinator for planteklubben for grønnsaker, potet og urter.
Funn i nord
De fleste tipsene om gamle aspargesplanter har kommet fra Sør-Norge. Ett kom imidlertid fra 87 år gamle Jan Lein, som bor på Tautra i Trøndelag.
Han var den første som dyrket asparges nordafjells på 1960-tallet, og har altså tatt vare på noen av de gamle plantene.
Disse er nå overtatt av prosjektleder Barstow.
Vill asparges
Et annet funn er gjort på Bekkelaget i Oslo. Der har et 40 meter langt aspargesbed fått stå i over 50 år. Nøyaktig hvor gammelt bedet er, er usikkert - kanskje er det mye eldre enn 50 år.
Plantene står her nær sjøkanten, noe som kan være grunnen til at plantene trives så godt akkurat her.
Asparges er en av relativt få planter som tåler høyt saltinnhold i jorda. Derfor er havstrand også det vanligste voksestedet for vill asparges i Norge. Noen steder på østlandet og nord til bygdene omkring Mjøsa, kan vill og forvillet asparges finnes på berggrunn med tynt jorddekke.
Ellers finnes planten spredd omkring Oslofjorden og sørover til Kristiansand. Det er også gjort noen spredte funn på Vestlandet og nord til Trøndelag.
Mistet planter
Når det gjelder bevaring av genetisk mangfold og genotyper av asparges, så satser Genressurssenteret på en kombinasjon av å bevare planter i bevaringssamlinger (ex situ) og ved at plantene registreres og bevares på noen kjente voksesteder i naturen (in situ).
Dessverre er det ikke så lett å flytte voksne aspargesplanter fra et sted som plantene har vokst i 50 eller 80 år. Genressurssenteret har derfor mistet flere av plantene som er tilsendt fra personer som har hatt slike.
Annonse
Det blir derfor også holdt rede på hvor plantene vokser og hvem som har dem, slik at et representativt utvalg av gammel dyrket asparges, sammen med noen viltvoksende populasjoner, kan bli bevart i Norge.