Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Tomattest: Nofima-forsker Jorunn Sofie Hansen (t.h.) mottar besvarelser fra elever ved Vågen vgs. Kantina deres var én av fem som deltok i omfattende forbrukerundersøkelse om norsk og utenlandsk tomat. (Foto: Nofima).

Kantinegjester foretrakk norske tomater framfor importerte

Hva frister mest, en tomat produsert i Norge eller Spania? Resultater fra en fersk undersøkelse i kantiner viser at over 80 prosent foretrakk norsk tomat.

I vinter gjennomførte forskere ved Nofima en smakstest på norske og spanske tomater ved fem kantiner i Rogaland. Til sammen deltok 574 personer.

Testen gikk ut på å rangere hvilken av de to variantene de likte best, og forklare hvorfor.

Den norske tomaten ble testet opp mot en importert tomat fra Spania som ofte er å finne i norske salatbarer. Begge tomatene var av type standard løs vekt tomat med størrelse mellom fem til seks centimeter og veide cirka 120 gram.

De fleste foretrakk norsk

Undersøkelsen viste at hele 84 prosent av kantinegjestene foretrakk den norskproduserte tomaten. 12,7 prosent foretrakk den spanske tomaten og 2,6 prosent synes at tomatene var like på smak.

På en skala fra en til ni, der ni er best, fikk den norske tomaten en gjennomsnittsscore på 7, mens den importerte tomaten endte på 4,5.

Resultatene kom som en overraskelse på forsker Jorunn Sofie Hansen ved Nofima, som er en av forskerne bak eksperimentet.

– Forskjellen i preferanse er veldig stor sett i forhold til tidligere smakstester vi har gjennomført i prosjektet, sier hun.

Flere mente den norske tomaten hadde finere rødfarge. Tomatene til venstre er importerte fra Spania, mens de til høyre er dyrket frem i Norge. (Foto: Jorunn Sofie Hansen / Nofima)

Mer smak og finere farge

Hansen forteller at de som foretrakk den norske tomaten ofte begrunnet det med at den hadde mer smak og var søtere. Noen brukte også ord som «frisk» og «syrlig». Flere kommenterte at den norske hadde finere rødfarge.

Ord som gikk igjen for den importerte tomaten var «vandig» og «lite smak». Noen oppfattet den som fastere i konsistensen. Positive kommentarer var også her «frisk» og «syrlig».

– Vi har opplevd at kvaliteten på importerte tomater i kantiner er lav og at forbrukere uttrykker misnøye med smaken. Forsøket viser at det finnes god grunn for industrien til å benytte seg av norskproduserte tomater framfor, eller i tillegg til, importerte tomater, sier Hansen.

Forbruk og svinn

Forskerne målte også hvor mye kantinegjestene forsynte seg av hver tomatsort i salatbaren. Der ble tomatene plassert ved siden av hverandre.

Omtrent tre av fire spiste tomater var fra Norge. Forbruket av den norske tomaten var cirka 160 prosent høyere enn den importerte.

– Denne tomaten var noe rødere. Det påvirket nok kantinegjestenes valg i starten, sier Hansen, før hun legger til at de gjennomførte testen i to uker flere steder.

– Derfor bør vi kunne forvente at gjestene hadde gjort seg opp en mening om hvilken tomat de likte best.

I tillegg til at den norskproduserte tomaten vant smakstesten viste målinger fra salatbaren at den også ga fra seg minst svinn i form av væsketap. Pris og CO2 avtrykk var ikke en del av denne undersøkelsen og er derfor ikke omtalt.

Slik ble forsøket utført

  • Testen ble gjennomført i forbindelse med lunsjpause. To båter av hver tomatvariant ble lagt i hver sin skål og merket med kode.
  • 574 testpersoner fikk altså med seg to skåler og et evalueringsark, der de ble spurt om å gi tomatene en karakter fra 1 til 9 (hvor 9 er best) for hvor godt de likte tomatene.
  • Så ble de bedt om å krysse av for hvilken de foretrakk, og til slutt kunne de skrive en kort begrunnelse for valget sitt.
  • I tillegg ble både forbruk og svinn fra tomatene målt. Forbruket ble målt ved å måle vekt ved innkjøp av tomater sammenlignet med testslutt.
  • Svinnet ble målt ved å veie avrenning etter at lunsjen var ferdig.
  • Testene ble gjennomført i kantinene til Baker Hughes, Evry, Vågen vgs, Mediegården, Bergelandsgården. Kantinene opereres av ISS Facility Services AS.

Om prosjektet Biofresh

  • Finansiering: Norges forskningsråd
  • Samarbeid: Nibio leder prosjektet, med Nofima, PlantChem, Universitetet i Stavanger og Brandgarden som forskningspartnere. Forskerne samarbeider også med Wageningen UR Green-house Hortculture (NL), Hasselt University (BG), Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) og Norges Gartner Forbund (NGF). Nofima har avtalt samarbeid med ISS Facility AS i prosjektet.

Hovedmålene til prosjektet er å:

  • Øke kunnskap om bærekraftige, lukkede produksjonssystemer i veksthus
    • Forbedre matsikkerheten
    • Intensivere produksjonene, øke lønnsomheten og redusere klimabelastning
    • Stimulere konsumet av trygge og sunne grønnsaker av høy kvalitet
Powered by Labrador CMS