Norge har forsøkt å drive torskeoppdrett tidligere, men i 2014 tok det brått slutt. Nå mener forsker ved Nofima at det er på tide å satse igjen. (Illustrasjonsfoto: Valentina Photo / Shutterstock / NTB scanpix)
Norge har forsøkt å drive torskeoppdrett tidligere, men i 2014 tok det brått slutt. Nå mener forsker ved Nofima at det er på tide å satse igjen. (Illustrasjonsfoto: Valentina Photo / Shutterstock / NTB scanpix)

Forsker mener mye ligger til rette for norsk oppdrettstorsk

Når femte generasjon av oppdrettstorsk nå er i ferd med å vokse seg stor, har forskere sterk tro på framtida for avl og oppdrett av norsk torsk.

Publisert

Norge har hatt et mål om å drive torskeoppdrett i snart 20 år. I tillegg er oppdrett av fisk en del av FNs mål for bærekraftig utvikling.

Likevel har vi ikke greid å realisere drømmen.

Nå kan det være i ferd med å endre seg.

– Biologien tilsier i hvert fall at vi nå er klare til å ta et steg videre og øke produksjonen av oppdrettstorsk, sier Øyvind J. Hansen.

Han er forsker ved matforskningsinstituttet Nofima, som nå jobber med avl og oppdrett av torsk.

Startet optimistisk – gikk på en smell

I 2002 besluttet norske myndigheter å etablere et nasjonalt avlsprogram for torsk.

Målet var å avle fram en oppdrettstorsk med bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot fiskesykdommer.

Oppgaven ble gitt til Nofima, som siden oppstarten i 2003 har drevet Nasjonalt avlsprogram for torsk, med hovedbase på Kraknes utenfor Tromsø.

De første årene etter oppstarten, var trua på og forventningen til torskeoppdrett stor. På det meste var det 15 yngelanlegg for torsk rundt om i landet. Til sammen produserte oppdrettsanleggene 19 000 tonn spiseklar torsk i året.

Den positive utviklingen stoppet imidlertid brått i 2008.

Hansen mener hovedgrunnen var at optimismen i utgangspunktet var større enn det var grunnlag for. Deler av produksjonen var fortsatt ikke godt nok utviklet. I tillegg kom finanskrisen i 2008.

I 2014 var det slutt på kommersielt torskeoppdrett i Norge.

Det kunne stoppet der.

Avlsarbeidet fortsetter

Forskeren er glad for og tilfreds med at de ansvarlige i Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at avlsarbeidet på torsk skulle føres videre.

– Denne satsingen har nå gitt en torsk som er bedre egnet i oppdrett. For det å gjøre husdyr av nye fiskearter tar tid. Erfaring fra andre arter viser at det tar gjerne opp mot 20 år å etablere kommersielt oppdrett av nye arter, sier forskeren.

Hansen har siden nyttår hatt det forskningsfaglige ansvaret både for Nasjonalt avlsprogram for torsk og Senter for marin akvakultur – stedet der Nofima forsker på avl og oppdrett av ulike arter fra havet.

Utvikler torsk bedre egnet for oppdrett

Det er stille på «barnerommet» – startfôringsanlegget – på torskeavlsstasjonen på Kraknes utenfor Tromsø denne kalde vinterdagen i 2019.

Det er her torskeyngelen klekkes og vokser opp.

Rundt seks måneder etter klekking veier torskeyngelen rundt 20–30 gram og er klar for å settes ut i egne innhegninger i sjøen, kjent som merder, for å vokse seg stor.

Det tar cirka to og et halvt år etter klekking å oppnå slaktevekt på tre kilo.

Det høres forholdsvis enkelt ut, men å utvikle yngel til spiseklar torsk er en komplisert affære. Når torsken klekker fra egget, er den bare 4,5 millimeter lang og veldig sårbar. Og etter hvert som torsken vokser seg større, kan fortsatt mye gå galt – fisken kan bli syk underveis eller dø etter at den settes ut i havet.

Men allerede nå har forskerne fått bukt med mye sykdom gjennom avlsarbeidet. Misdannelser på torsk som har vokst opp i fangenskap, er redusert til et minimum. Og dødeligheten etter utsett i sjø er på rundt 16 prosent – litt bedre enn for oppdrettslaks.

Det er imidlertid fortsatt en vei å gå før forskerne er fornøyde.

Femte generasjon oppdrettstorsk

De startet på «generasjon 0».

I dag svømmer femte generasjon oppdrettstorsk rundt i sjøanlegget i Røsneshamn på Ringvassøy utenfor Kvaløy. Her holdes torsken til den er kjønnsmoden. Etter 21 måneder i sjø veier oppdrettsfisken rundt tre kilo, og er slaktemoden på et tidspunkt når markedet suger etter den ettertraktede norske torsken.

De beste individene i generasjonen fraktes tilbake til landanlegget på Kraknes for å bli opphav til nye generasjoner.

Gjennom 15 år har forskerne avlet fram en bedre oppdrettstorsk. Det betyr at torskeoppdrettere nå har et langt bedre utgangspunkt for sin produksjon enn de hadde tidligere, forklarer Hansen.

Det gir økt forutsigbarhet i produksjonen og større sjanse for bedre fortjeneste.

– Og prisene på oppdrettstorsken er på vei opp. De som i dag velger å starte med kommersielt oppdrett av torsk, kan gjøre det med et helt annet avlsmateriale denne gangen enn dem som startet opp i 2003. Fisken er blitt bedre på alle målbare parametere, og fisken fra 2017 og 2018 har fått god mottakelse i markedet, sier Hansen.

Tror ikke på oppdretts-bonanza med det første

Han ser imidlertid ikke for seg noen bonanza i torskeoppdrett med det aller første.

Til tross for svært gode avlsresultater, både når det kommer til sykdom og overlevelse, er det ikke mer enn tre-fire aktører som har turt å gi seg i kast med kommersielt oppdrett av torsk igjen – og da i form av små pilotvirksomheter.

– Men det ser ut som vi er i ferd med å ta et steg videre nå. Det er viktig for næringen også å ta dette steg for steg. Det tar tid å lære seg oppdrett av en ny art. Det tar tid å bygge marked. Det går ikke så fort, men det går i riktig retning. Det blir interessant å se utviklingen, sier Hansen.