En ny undersøkelse av salatbarer i norske kantiner viser at bladsalat, tomat, potet, agurk og paprika er mest populært. (Foto: Emil Bremnes / Nofima)
En ny undersøkelse av salatbarer i norske kantiner viser at bladsalat, tomat, potet, agurk og paprika er mest populært. (Foto: Emil Bremnes / Nofima)

Salatbar til lunsj gir deg like mye grønnsaker som andre spiser på en hel dag

Og det blir mye lettere å komme opp i fem om dagen, viser en ny undersøkelse av norske kantiner

Publisert

Forsyner du deg av salatbaren i lunsjen? Det gjør du lurt i.

Forskere har nemlig kartlagt nordmenns vaner i salatbarene ved 450 kantiner. De ble overrasket av resultatene.

Det viser seg nemlig at kantinegjester med tilgang på salatbar spiser nesten et dagsinntak med grønnsaker til lunsj.

Etter forskernes beregninger inneholder en gjennomsnittlig kantinelunsj 229 gram grønnsaker. Det var et uventet høyt tall for forskerne.

Til sammenligning spiste nemlig en gjennomsnittlig nordmann bare 216 gram grønnsaker per dag, ifølge Helsedirektoratets tall for 2016. Da er alle måltider inkludert.

Derfor mener forskerne at salatbaren kan fungere som motivasjon til å spise mer grønt.

– Dette er en positiv nyhet som sier mye om viktigheten av tilgjengelighet for at folk skal spise grønnsaker, sier Nofima-forsker Jorunn Sofie Hansen.

Hvis de regnet med poteten som en grønnsak, var en gjennomsnittlig kantinelunsj på 262 gram, mens det daglige inntaket var 337 gram i gjennomsnitt, ifølge Helsedirektoratet.

Halvveis til fem-om-dagen

Plukker du fra salatbaren, blir det dessuten lettere å leve opp til norske helsemyndigheters anbefaling om fem-om-dagen, som vil si et daglig inntak av omtrent 500 gram frukt og grønt.

De 450 kantinene forskerne har undersøkt, er drevet av ISS Facility Services, som er en av Norges største kantineoperatører. Anslaget over hvor mye som blir spist av salatbaren, er beregnet ut fra ISS sine innkjøpstall, sannsynlig mengde svinn på kjøkkenet og i kantina og antall registrerte kantinegjester.

– Målet vårt er å få bedre kunnskap om nordmenns lunsjvaner. Vi har sett på hvor mye som konsumeres fra salatbaren, hvilke grønnsaker som er de mest populære og hvorfor, forklarer Rune Slimestad, forsker ved Plantchem.

Sammen med forskere fra Nofima og Nibio har Slimestad analysert innkjøpsstatistikken til ISS i 2016 og besøkt flere av kantinene.

Hva velger vi fra salatbaren?

Så hva er de mest populære grønnsakene i salatbaren? Ifølge forskerne er bladsalat, tomat, potet, agurk og paprika de mest brukte ingrediensene. Til sammen utgjorde de over halvparten av grønnsaksinnkjøpene til ISS.

Ikke så overraskende for forskerne er det isbergsalaten, verdens mest brukte bladsalat, som dominerer. Andre kjente typer som ruccula og baby leaves havner et godt stykke bak.

For tomater er det de tradisjonelle runde og røde er mest vanlige, viser statistikken. Disse safter mye, noe som medfører en del svinn for kantina og oppleves som mindre attraktiv for kantinegjester.

– Vi ser derfor at mindre tomatsorter som cherry ofte forekommer. En fordel med disse er at de ikke må kuttes før servering. Dermed reduseres saftsvinnet og de forblir attraktive.

Norske forbrukere vil ha attraktive grønnsaker, ifølge forskergruppen.

Farger gjør grønnsakene attraktive

Når norske forbrukere velger og vraker fra salatbaren står attraktivitet sentralt. Forskerne trekker frem fargene som viktige salgsargumenter.

– Vi kjøper tross alt med øynene. I flere kantiner har vi sett at de tilbyr varianter av paprika som er røde, gule, oransje, grønne og til og med purpurfargede, sier Nofima-forsker Jorunn Sofie Hansen.

Men det gjelder ikke alle grønnsaker - for eksempel ikke for tomater med alternative farger, som gul og grønn.

Forskerne peker på at flere faktorer avgjør, deriblant pris, tilgjengelighet og etterspørsel.

Gevinst for helsa

Men det er ikke bare øynene som nyter godt av fargerike salatbarer. Tidligere forskning tilsier at fargestoffene i grønnsaker kan ha betydning for helsa.

Fargepigmentene inneholder helsefremmende kvaliteter. Antioksidanten lykopen, som gir tomaten den røde fargen, har for eksempel i en rekke kliniske studier vist seg å redusere risikoen for prostatakreft og hjerte- og karsykdommer.

Så det er enda en grunn til at vi bør forsyne oss med mye salat – og kanskje være ekstra kreative når vi velger.

Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet BioFresh, finansiert av Norges forskningsråd under programmet BIONÆR.

Referanse:

Rune Slimestad med flere: Intake of vegetables and vegetable pigments during a lunch meal in Norwegian canteens with salad bars. Journal of Food, Agriculture & Environment 2018. https://doi.org/10.1234/4.2018.5491