Annonse
Studien viser at alderen på kua ikke har noe å si for innholdet av K2-vitamin i kjøttet. (Foto: Frank May, NTB scanpix)

Mer K2 i seigt lårkjøtt enn i mør indrefilet

De musklene som kua bruker mest, inneholder mer av det benskjørhet-forebyggende vitaminet K2.

Publisert

Vitaminet K2 har vist seg å være viktig for benbygningen vår og kan beskytte mot benskjørhet. En annen mulig effekt er at K2 hindrer åreforkalkning, selv om det ikke er like godt dokumentert.

Nå har forskere ved matforskningsinstituttet Nofima undersøkt hvorvidt innholdet av vitamin K2 varierer mellom raser og muskler hos storfe. Resultatene viser at det er mer K2 i lårkjøtt, eller bankekjøtt, enn i indrefilet. Det er også mer av vitaminet i kjøttet fra rasen Jersey sammenliknet med Norsk Rødt Fe (NRF).

Vitamin K er et fettløselig vitamin, og mens K1 først og fremst finnes i planter, finnes K2 i animalske produkter som kjøtt, lever og ost.

Vitamin K i norsk kosthold

Det har vært antydet at den høye forekomsten av benskjørhet i Norge kan knyttes til lavt inntak av vitamin K.

– I Norge er kjøtt en viktig kilde til inntaket av vitamin K, fordi biotilgjengeligheten er høy, sier seniorforsker Bente Kirkhus i Nofima. Biotilgjengelighet vil si hvordan forskjellige næringsstoffer tas opp i kroppens celler og i tarmen.

I USA anbefaler myndighetene et daglig inntak på cirka 100 mikrogram vitamin K. I Norge og EU finnes ingen vitamin K-anbefalinger per i dag. Ifølge forskerne vil et normalt kosthold dekke behovet for vitamin K.

Det er mer vitamin K2 i bankekjøttet enn det er i indrefileten, forteller forskeren Rune Rødbotten. (Foto: Nofima)

K2 produseres også av bakterier vi har naturlig i tarmen, og denne produksjonen dekker deler av behovet.

Dyrenes aktivitet øker mengden K2

Forskerne har studert tre muskler fra storferasene Jersey og Norsk Rødt Fe (NRF). NRF er den mest vanlige rasen i Norge, mens Jersey ble valgt fordi den er kjent for det møre kjøttet sitt.

Forsøkene startet da dyrene var én til to måneder gamle og varte frem til de ble slaktet etter 18 til 24 måneder. I løpet av forsøksperioden fikk alle dyrene likt fôr. De gikk på beite på Jæren om sommeren, i vinterhalvåret fikk de grovfôr og en liten andel kraftfôr, som ikke var beriket med vitamin K.

– Vi har sett at musklene som var mest i bevegelse, inneholdt mest K2. Det var mest K2 i bankekjøttet, fulgt av ytrefilet, minst var det i indrefilet. Men alle de tre musklene og begge rasene er gode K2-bidragsytere, påpeker forsker Rune Rødbotten i Nofima.

Han legger til at det ikke var noen sammenheng mellom mengde fett i muskelen og andelen K2, og heller ikke mellom dyrets alder og K2.

Referanse

Rune Rødbotten m.fl: Vitamin K2 in different bovine muscles and breedsMeat Science. 2014. Doi:10.1016/j.meatsci.2014.01.005

Powered by Labrador CMS