Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Fermenterte eller gjærede oster som Roquefort og Gammelost er rike på vitamin K2. Vitaminet viser seg å ha positiv effekt på tilførsel av kalsium til skjelettet.

Vitamin K2 beskytter skjelettet når vi er syke

Når du har betennelse i kroppen, svekkes skjelettet. En ny studie viser at vitamin K2, som blant annet finnes i Roquefort-ost, motvirker denne effekten. 

14.1 2015 05:00

Det er fra før kjent at vitaminet K2 hjelper til med å tilføre kalsium til skjelettet. Men kan det også hindre at benvevet i skjelettet blir dårligere når vi er syke? 

En ny studie kan tyde på det. 

Da professor Jan Oxholm Gordeladze og forskerteamet hans skulle finne ut hvordan tap av benvev kan forhindres når vi har betennelser i kroppen, fant de at vitamin K2 virker beskyttende.

Begge metodene som ble brukt på bencellene - genterapi og tilførsel av vitamin K2 - hadde effekt. I tillegg kunne forskerne se at K2 forsterket effekten av genterapien.

Det viste seg også at vitaminet hadde nesten like stor effekt alene som i kombinasjon med genterapien.

– Dette er første gangen noen undersøker vitaminets effekt i en slik sammenheng, forteller Gordeladze, som er professor ved Avdeling for molekylærmedisin på Universitetet i Oslo.

Forebygger brudd

Funnene bidrar til bedre å forstå hvordan K2 fungerer. Det er først de siste årene at vitaminet har blitt viet mer oppmerksomhet. I dag blir vitaminet stadig oftere markedsført av kommersielle aktører.

Professor Gordeladze mener funnene kan bety mye for folkehelsen. Har du først fått svekket skjelettet, så øker det risikoen for brudd etter såkalt fall fra ståhøyde. Dette er en vanlig årsak til mange sykehusinnleggelser i Norge.

– Det kan ha stor betydning for enkeltindividers helse å få en kontinuerlig beskyttelse mot beintap og åreforkalking selv om man har betennelser i ny og ne, sier Gordeladze.


Professor Jan Oxholm og kollegene bruker genterapi og vitamin K2 for å påvirke benceller.

Gir bentap uten at vi merker det

Når vi er syke og har betennelser kan bencellene miste evne til å mineralisere, det vil si å danne hardt benvev.

Elastiske celler i blodårene, eller fibroblastene, blir også påvirket av betennelser. De kan begynne å skille ut kalk, noe som kan gjøre blodveggen tykkere, som i sin tur kan medføre åreforkalkning.

– Det kan skje selv om vi ikke merker det, forteller Gordeladze.

Det er en type signalstoffer som skilles ut av betennelsescellene som gjør at bencellene påvirkes, såkalte cytokiner.

– Vi har prøvd å finne et system for å manipulere benceller og de elastiske cellene i blodet slik at de oppfører seg normalt også ved betennelse, sier professoren.

Lurer bencellene

Genterapi går ut på å påvirke det epigenetiske uttrykket hos cellene. Det betyr at forskerne stimulerer de aktuelle genene til å være mer fremtredende, slik at bencellene for eksempel blir mer motstandsdyktige mot cytokiner. 

Dette kan forskerne få til ved å sette kunstige gener inn i bærermolekyler og deretter lure bencellene til å ta opp i seg de nye genene, for så å uttrykke dem.

- Det finnes to typer gener som er fremtredende i benceller når de fungerer ordentlig – såkalte transkripsjonsfaktorer og mikroRNA. Disse genene inngår i et nettverk av gener som regulerer cellenes egenskaper.

For å finne det optimale epigenetiske uttrykket tar forskerne dataprogrammer til hjelp. Programmene leser gjennom store mengder dokumentasjon om de fysikalske egenskapene til genene, og hvordan de binder seg til hverandre. Slik kan forskerne finne frem til et genetisk uttrykk som ligner det som forekommer naturlig i bencellene våre.

Rikt på K2

Når det viser seg at K2 har nesten like stor effekt som genterapi, kan det være en langt mindre komplisert måte å holde oss friske på.

Vitaminet K2 produseres i mindre grad av bakterier i innvollene våre, og vi kan altså ha svært godt av å tilføre litt ekstra, ifølge forskerne.

Gjæret og modnet mat som klippfisk og lever, og oster som gammelost og Roquefort er rike på vitamin K2. Vitamin K2 dannes også ved gjæring av grønnsaker, og spesielt mye finnes i natto, en japansk rett med gjærede soyabønner.

En annen fordel er at K2 er mindre farlig i store doser enn for eksempel vitamin K1 eller D-vitamin.

Vil studere effekten på mennesker

Til nå har forsøkene foregått med stamceller i laboratoriet og på rotter.

I neste omgang vil forskergruppen gå videre med såkalte metabolomikkstudier. Det vil si at de skal studere effekten av vitamin K2 på produktene av mange organers og celletypers stoffskifte, både på dyr og mennesker.

Planen er så å teste effekten av K2 på uønsket forkalkning av bløtvev. Da vil de se nærmere på vitaminets effekt på forskjellige organsystemer, men også på modeller av friske og syke celler som normalt finnes i hjerteklaffer og i nyrene.  

Jan Oxholm Gordeladze og forskergruppen Stamceller og microRNA støttes blant annet av KappaBio som markedsfører K2.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Vitamin K2

Vitamin K er et fettløselig vitamin.

Bokstaven K står for koagulasjon (blodstørkning).

Vitaminet ble oppdaget av den danske biokjemikeren Henrik Dam, som fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1943 for sin oppdagelse.

Vitaminet finnes i naturen i to former: 1) Fyllokinon, kalt K1-vitamin, som finnes i grønne planter og 2) Menakinon, kalt K2-vitamin, som produseres av bakterier i tarmen.

Vitaminet er delaktig i koagulering av blod, og i opptak av vitamin D.

Grønne planter som salat, brokkoli og spinat inneholder mye vitamin K. Andre kilder er meieriprodukter, kornprodukter, kjøtt, frukt og sjokolade. Vitamin K2 finnes i fermentert ost og natto, en japansk rett laget av fermenterte soyabønner.

Kilde: Wikipedia