Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at mer enn halvparten av alle dødsfall i verden i 2005, rundt 26 millioner mennesker, skyldes kroniske sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Det er vanskelig å dokumentere hvilken type kosthold som best kan forebygge slike sykdommer.

Derfor skal nordiske forskere nå studere helseeffekter av nordisk mat og nordiske måltider.

SysDiet - eller Systems biology in controlled dietary interventions and cohort studies - er navnet på et nystartet nordisk Senter for fremragende forskning innen mat, ernæring og helse.

Forskningsmiljøer fra alle de nordiske landene deltar i det 5-årige programmet der Matforsk og Høgskolen i Akershus er de to involverte miljøene fra Norge. Senteret koordineres fra Finland.

Stort team

- Vi gleder oss virkelig til dette samarbeidet mellom matfaglig, ernæring og medisinske miljøer, fordi de fremste fagmiljøene innen nutrigenomics/ systembiologi i Norden er samlet, sier Grethe Iren Borge, kontaktperson for SysDiet på Matforsk.

- Dette er et viktig nettverk som helt klart vil gi resultater for den langsiktige matforskningen vår. Mange personer fra ulike fagmiljøer på Matforsk - forskere, ingeniører, stipendiater og postdoktorer - vil etter hvert bli involvert i forskningen knyttet opp til senteret.

- Dette krever tverrfaglig arbeid, sier Borge.

- Vi får midler til å dekke utvekslingsopphold mellom de nordiske miljøene, til å holde kurs og workshops og til å motta gjesteforskere. Og ikke minst til å finansiere stipendiat- og postdoktorstillinger.

- Det betyr at vi må søke eksterne midler til forskningsprosjekter hvor vi kan få gjennomført kostholdsstudier, fortsetter hun

Fremtidens kostholdsstudier

- Hensikten med studiene er å finne frem til egenskaper i nordisk mat og måltider som fremmer helse og hindrer kroniske sykdommer. Kompleksiteten i slike studier er stor. Men vi håper å kunne forstå mer om typiske nordiske råvarer i løpet av programperioden, sier Borge.

- Det som er nytt og lovende, og ikke minst utfordrende, er bruk av nye teknikker som transcriptomics, proteomics, metabolomics, som muliggjør en analyse av cellens eller organismens samlede tilstand i relativt enkle forsøk, forklarer Borge.

Det genererer imidlertid uhorvelige mengder med data som krever profesjonell håndtering.

Senteret vil benytte Matforsks kompetanse innen dataanalyse og statistikk for å få mer detaljert og ny kunnskap om hvordan maten vi spiser påvirker kroppen og våre celler.

Dette er viktig kunnskap som kan gi norsk matbransje bedre grunnlag for videre produktutvikling.

Brobygging

- Tenk om vi kan bidra til gjennombrudd innen ernæringsforskning og utvikling av mer konkrete kostholdsstrategier basert på et økt samarbeid mellom fagmiljøer innen mat, biokjemi og ernæringsvitenskap koplet sammen med avanserte verktøy og nye metoder for dataanalyse.

- Det ville være utrolig spennende!, sier Borge og fortsetter:

- Vi skal bidra til at det bygges en bro mellom fagmiljøer innen genom, proteom, metabolisme og bioinformatikk, og jobbe tett sammen med miljøer som har den beste kompetanse på å utføre humane ernæringsstudier.

Borge henviser til et gryende, spennende samarbeid med ernæringsmiljøet ved Høgskolen i Akershus og Universitetet i Oslo.

Lenker:

Les mer om SysDiet

Les mer om nordiske Sentre for fremragende forskning (NCoE)