Annonse

Blindpassasjer kan ødelegge europeisk sitrusindustri

En ufarlig, men ulekker sopp som kan smitte over på europeiske sitrusfrukter skaper hodebry i EU. Nå har de fått hjelp av en norsk forsker.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Appelsiner med sitrussvartflekk. (Foto: Antonio Vincent)

Sitrusfrukt

En planteslekt som blant annet omfatter appelsin, mandarin, klementin, grapefrukt, lime og sitron.

I EU er det særlig landene rundt Middelhavet som produserer sitrusfrukter, og Spania er den største produsenten.

I tillegg importeres det mye sitrus til Europa, hovedsakelig fra Sør-Afrika, USA, og land i Sør-Amerika.

European Food Safety Authority

European Food Safety Authority (EFSA) ble opprettet i 2002, etter flere matskandaler i EU i 1990 årene, med kugalskap, dioksin og munn og klovsyke. Mattrygghetsorganet EFSA har 9 panel og bruker fagfolk fra hele Europa i arbeidet med risikovurdering. Norge opprettet i 2004 Vitenskapskomiteeen for mattrygghet (VKM), etter mønster fra EFSA. Mattilsynet er oppdragsgiver for VKM i Norge. Trond Rafoss, som er tilknyttet Bioforsk i Norge, er medlem i begge. 

Sitrussvartflekk

Sitrussvartflekk finnes i Asia, Afrika, Sør Amerika og Australia. Nylig har den også spredt seg til Nord-Amerika (Florida).

Soppen forårsaker noe avlingstap gjennom nedfall av kart. Den fører også til kvalitetsforringelse i form av sorte flekker på fruktene, men soppen påvirker ikke smaken og det er ikke farlig å spise infisert frukt.

Frukt med sjukdomssymptomer kan brukes til juiceproduksjon. Sykdommen kan sammenlignes med epleskurv.

En aldri så liten handelspolitisk strid er i ferd med å blusse opp mellom EU og de store sitruseksportørene utenfor det europeiske markedet.

Stridens kjerne er en uønsket sopp ved navn sitrussvartflekk, som nå anses av EU å kunne ødelegge så mye for den europeiske sitrusindustrien at Brussel vurderer å stramme inn importreglene. Dette har blant annet har fått Sør-Afrika til å true med å ta saken til WTO.  

Midt i denne konflikten befinner den norske forskeren Trond Rafoss seg. Han jobber ved Bioforsk og har nå ledet et europeisk arbeid for å vurdere smitterisikoen av plantesykdommen sitrussvartflekk. 

Ingen bånd

Nylig la Rafoss frem resultatene for EUs plantehelsekomité i Brussel. Det var naturlig nok knyttet stor spenning til rapportens hovedkonklusjoner, og vurderingen av risikobildet for sitrusproduksjonen i Europa.

Rafoss er valgt blant annet fordi han kommer fra et land utenfor EU, og fordi han ikke har bånd til sitrusindustrien.

Høy smitterisiko

Sykdommen sitrussvartflekk som forårsakes av soppen Phyllosticta citricarpa, finnes per i dag ikke i EU. Den er imidlertid ganske vanlig i mange sitrusproduserende land utenfor Europa, og kan følge med som blindpassasjer i sitruslasten under eksport. 

Smittesporer spres både via luft og regn, og kan ramme alle typer sitrusfrukter. Sykdommen er ikke farlig for mennesker og symptomene kan sammenlignes med epleskurv.

Den utgjør likevel et vesentlig problem for produsentene i form av kvalitetsforringelse og avlingstap.

Det oransje på kartet viser de administrative enhetene i EU-land med sitrusproduksjon. Basert på disse administrative enhetene ble det valgt hvilke 25 km ruter med værdata som skulle inngå i simuleringene av infeksjonsforhold for sitrussvartflekk. (Foto: (Illustrasjon: Bioforsk))

Forskerne har konkludert med at risikoen for at sitrussvartflekk kan spre seg via import av sitrusfrukt er middels, og eksisterende importregler anses som effektive for å hindre introduksjon av sykdommen til EU. Men strengere tiltak kan likevel være aktuelt på noen områder.

Egnet klima for smitte

Forskerne har laget en liste over mulige tiltak og vurdert effektivitet, teknisk gjennomførbarhet, og grad av usikkerhet knyttet til de enkelte tiltakene.

‒ Foruten å lede arbeidet, har min rolle i arbeidsgruppen først og fremst vært å bruke matematiske modeller drevet av værdata for å simulere sporemodning og infeksjonsforhold, forteller Rafoss.

Forskerne har sammenlignet 21 års historiske værdata fra 1518 sitrusdyrkende steder langs Middelhavet.

‒ For at man skal ha et sykdomsproblem så må det over tid være gjentatte egnede værforhold for sykdomsutbrudd slik at epidemien kan fortsette. Vi har funnet at det for flere av disse stedene har vært værforhold som gir potensiell fare for infeksjon i hver vekstsesong gjennom disse 21 årene, mens det andre steder blir for tørt for soppen, sier Rafoss.

Han understreker samtidig at det er behov for mer kunnskap om hvordan soppen oppfører seg under ulike vær- og klimaforhold.

Terget på seg Sør-Afrika

Ulike sorter av sitrus. (Foto: Trond Rafoss)

Sør-Afrika eksporterer 600 000 tonn sitrusfrukter til Europa hvert år, til en verdi av én milliard Euro. Dette utgjør en tredjedel av Europas sitrusimport. Landet har varslet at de vurderer å ta saken til WTOs domstol for tvisteløsning dersom nye smittevern-tiltak får konsekvenser for landets sitrusnæring. Da er det opp til WTO å bestemme om risikovurderingen som ligger til grunn for EUs regelverk holder mål.
‒ Sør-Afrika hevder at sitrus-områdene i EU har et klima som enten er for tørt eller for kaldt til at det er fare for at sykdomsepidemier kan utvikles, sier Rafoss.

Det er i dag åpent for import fra Sør-Afrika, men importen er underlagt en del krav. Blant annet skal eksporten foregå fra et område i landet som er fri for sykdom. Dessuten skal produksjonsstedet ikke ha vært infisert de siste årene.

EU vurderer imidlertid å innføre strengere regler siden stikkprøver av importen stadig påviser smitte i fruktpartier som ankommer importhavnene. Importen har blitt stoppet i enkelte sesonger på grunn av dette.

Vurderer unntak for lime

Noen EU-land ønsker fortsatt å importere sitrus fra smitteland. I Brussel ble forskerne bedt om å vurdere om det er mulig å dele EU i beskyttede og ubeskyttede soner.

‒ Det er i teorien mulig, men vår vurdering er at det vil være vanskelig å gjennomføre i praksis. Delvis på grunn av EUs prinsipper om fri flyt av varer, men først og fremst som følge av handelsvolumenes størrelse, sier Rafoss.

Han forklarer at det vil være krevende å følge opp merking av hver kasse, og etablere nødvendig kontrollapparat for å unngå at kasser med risikofrukt havner i områder de ikke var beregnet for.

Det er også utredet om det er grunnlag for å gjøre unntak for en bestemt type lime.

‒ Tahiti-lime utvikler ikke symptomer selv om den er vertsplante for sykdommen. Siden smitte fra frukt bare er kjent å kunne skje gjennom symptomer er det lavere risiko knyttet til import av lime. Brasil har vært veldig opptatt av å få til et unntak på denne, sier Rafoss.

Land som eksporterer sitrus til EU venter nå i spenning på hva som blir de politiske konsekvensene av risikovurderingen. Det er opp til EUs Standing Committee on Plant Health å ta stilling til hvilke forebyggende tiltak som videreføres, og om det blir ytterligere innstramminger eller oppmykninger i dagens regelverk.

Kilder:

EFSA: Scientific opinion on the risk og Phyllosticta citricarpa
VKM: EFSA med risikovurdering av to plantesykdommer på sitrustrær
UNCTAD: Agricultural products - citrus - market
Reuters: EU bans South African citrus imports over disease fears
Fruitnet: RSA citrus could face EU ban in 2014

Powered by Labrador CMS