Befolkningsvekst og sentralisering har gitt økt etterspørsel etter arealer til bygging av veier, boliger, butikker og industri. Ofte er dette områder med god jord som egner seg til produksjon av mat.

Samtidig øker etterspørselen etter norskprodusert mat, slik som korn, poteter og grønnsaker. En bedre oversikt over jordkvaliteten vil kunne gjøre det enklere for bønder og arealplanleggere å velge riktig jord til riktig formål.

Etter initiativ fra VestfoldMat og Fylkesmannens landbruksavdeling Vestfold, og med støtte fra VRI Vestfold, lanseres nå nye grønnsakskart for Vestfold fylke. Målet er å bidra til bedre utnyttelse av naturressursene.

- Det er jo et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. Disse nye grønnsakskartene viser hvor godt egnet jordbruksarealet er for ulike typer grønnsaker, forklarer jordekspert Siri Svendgård-Stokke ved Norsk institutt for skog og landskap.

De nye grønnsakskartene gjør det lettere for bonden å finne fram til de jordbruksarealene som er best egnet til dyrking av de ulike grønnsaksslagene, slik som for eksempel tidligkulturer. Dette er grønnsaker som såes eller plantes under plast eller agrylduk, og som dermed kan høstes tidlig på sommeren.

- Norsk landbruksrådgivning Viken har spisskompetanse på de ulike grønnsaksslagenes krav til vokseplass herunder både jord, terreng og klima. De har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av de nye kartene, forteller Svendgård-Stokke.

1-2-3 klimasoner

Jordekspertene har delt Vestfold inn i tre klimasoner. Sone 1 har de beste klimatiske forholdene for grønnsaksdyrking, og omfatter jordbruksarealet utenfor Raet. Grensen for de to andre sonene er basert på snø- og teleforholdene på våren.

Og det er nettopp jordforholdene, terrengets helling og klima, som avgjør hvor godt et område egner seg for grønnsaksdyrking.

Kombinert med kunnskap om hvor de ulike grønnsakene trives best eller vokser best, kan så jordekspertene produsere egne temakart for de ulike grønnsakene.

- Vi vet fra jordsmonnkartleggingen i Vestfold hvor de ulike jordtypene befinner seg og hellingen på terrenget. Dette, sammen med informasjon om klimaforholdene, er selve grunnlaget for de nye grønnsakskartene, sier Svendgård-Stokke.

- Tidligkulturene er avhengige av å bli sådd eller plantet i ei varm jord som er lagelig for jordarbeiding tidlig på våren. Slike grønnsaker vil det lønne seg å produsere på varm jord i området utenfor Raet, det som vi har kategorisert som klimasone 1, forklarer Svendgård-Stokke.

Andre grønnsaker, slik som gulrot og persillerot, salat og løk, som høstes senere på sommeren og utover høsten, er ikke i samme grad begrenset av klimaet ved dyrking i Vestfold.

- Ut i fra klimaet kan de dyrkes i hele fylket. Og da er det jorda og terrenget som avgjør hvor de ulike grønnsakene trives best sier Svendgård-Stokke.

Lønnsomme grønnsaker

Det kan være god lønnsomhet i å dyrke grønnsaker på egnede områder. Rådgiver Torgeir Tajet i NLR Viken er opptatt av potensialet som ligger i en økt satsing på tidligkulturene.

- Hvis gulrot sådd under plast kommer på markedet helt i starten av sesongen, det vil si i uke 24 eller uke 25, så vil verdien av avlinga fra jordet være stor, og langt større enn hvis det dyrkes korn på det samme arealet, forklarer Tajet.

Og de nye grønnsakskartene gir gode muligheter for dem som er villige til å satse.

- Med ei gulrotavling på 3000 kg per dekar kan verdien på denne avlinga fra jordet være rundt 30 000 kr i starten av sesongen.

- Kart som viser hvilke arealer som er best egnet for dyrking av tidligkulturer gir et riktigere bilde av arealets reelle verdi for produksjon av grønnsaker som den norske forbrukeren lengter etter når sola varmer også på utsiden av plasten, forklarer Tajet.

Bedre lønnsomhet i dyrking av tidligkulturer gir dessuten bonden økonomi til en større arbeidsinnsats per dekar enn ved annen produksjon.

- Ved å dyrke tidligkulturer på jord som fra naturens side er noe krevende, kan man sitte igjen med et bedre økonomisk resultat, enn ved dyrking av for eksempel korn på de samme arealene, påpeker Tajet.

Bedre økonomi gir også mulighet for en mer optimal vanning tilpasset de ulike grønnsaksslagene, noe som kan gi en ytterligere bedre avling. Dette er det tatt hensyn til i utviklingen av de nye kartene.

- I modellen vi brukte for å konstruere grønnsakskartene har vi valgt å se bort i fra jordas tørkeutsatthet og tilgang til nedbør, og satt som en forutsetning at det vannes ved behov, sier Svendgård-Stokke.

Kart som konfliktløser

De mest verdifulle områdene for tidligkulturer, er i tillegg ofte de samme områdene som er mest utsatt for omdisponering, og i mange tilfeller utbygging.

Dyrking av tidligkulturer er økonomisk sett en svært viktig produksjon, og i arealplansaker vil større kunnskap om jordas beskaffenhet og egnethet kunne gi et grunnlag for enda bedre beslutninger.

- En av hensiktene med dette arbeidet var å dokumentere et areals egnethet for dyrking av tidligkulturer til bruk i erstatningssaker, sier Tajet.

I omdisponeringssaker som gjelder mindre geografiske områder vil det være mest fornuftig å se på hvor godt området egner seg for den økonomisk sett mest lønnsomme produksjonen.

- For å vurdere et areals verdi gir det liten mening å se på hvordan arealet egner seg for å dyrke for eksempel korn, når det er tidligkulturer som faktisk dyrkes på stedet. Tidligkulturene stiller helt andre krav til jorda enn det kornplantene gjør, forklarer Svendgård-Stokke.

Lettere å finne egnede arealer

En viktig faktor når det gjelder grønnsaksdyrking er vekstskifte. Vekstskifte vil si at vekstene skifter dyrkingsplass, altså at man veksler på å dyrke ulike grønnsaker, potet eller korn på et areal.

Dette gjøres blant annet for å redusere sjansen for skader fra insekter, bakterier, sopp og virus som kan oppformere seg i jorda om de samme grønnsakene dyrkes på ett sted fra år til år.

Kart, for eksempel over hvor det lønner seg å dyrke salat, vil gjøre det enklere for en salatdyrker å leie egnet jord av andre for å få til et godt vekstskifte. Dette er spesielt viktig nå som leieandelen i norsk landbruk øker.

Kart som viser arealenes egnethet for tidligkulturer, gulrot og persillerot, løk og salat i Vestfold er tilgjengelige på Kilden, Skog og landskaps kartportal. I løpet av året kommer det nye egnethetskart også for kålvekster, bønner, beter, mais, asparges, selleri og purre.

- Vi håper at dette vil være nyttig for bønder og arealplanleggere. Det er store verdier som står på spill, både når det gjelder matproduksjon og det å skaffe arealer til boligutbygging i årene framover.

- Med flere slike temakart for landbruket vil både bønder og de som er involvert i beslutningsprosessene kunne foreta enda bedre og mer opplyste beslutninger, avslutter Svendgård-Stokke.

Lenke:

Kilden, Skog og landskaps kartløsning på internett.