Tørrfisk fra Lofoten er tildelt Beskyttet geografisk betegnelse. (Foto: KSL Matmerk)
Beskyttende betegnelser
Det finnes tre typer opprinnelsesmerking: Beskyttet opprinnelsesbetegnelse (PDO), Beskyttet geografisk betegnelse (PGI) og Beskyttet betegnelse for tradisjonelt særpreg (TSG).
Det er de to førstnevnte som er absolutt mest bruk i Europa, mens flertallet av produkter her i landet har geografiske betegnelser.
Resultatene fra undersøkelsen viser at PDO er den mest kjente ordningen av de tre.
Ordningen er opprettet av Landbruks- og matdepartementet etter mønster fra EU-landene. Den norske ordningen er regulert gjennom en egen forskrift som gjelder alle næringsmidler som faller inn under Matlovens virkeområder, også alkoholholdige drikker inntil 15 prosent.
Ordningen forvaltes av Mattilsynet, som også er kontrollinstans for ordningen.
KSL Matmerk har fått oppgaven med å gjøre ordningen kjent, rådgi søker, behandle søknadene og innstille overfor Mattilsynet, som foretar endelig beslutning.
Disse er beskyttet
16 norske matprodukter tildelt beskyttede betegnelser:
Resultater er fra en undersøkelse utført i prosjektet TrueFood. TrueFood står for Traditional United Europe Food, og det overordnede målet er å introdusere ønskede innovasjoner i tradisjonsmat. Hensikten er at produsenter skal øke sin konkurransekraft. Nofima Mat deltar i dette store forskningsprosjekt om tradisjonsmat.
Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som lovbeskytter produktbetegnelser på råvarer og produkter fra land og sjø.
Beskyttede betegnelser gir mulighet til å beskytte produktbetegnelser på næringsmidler som har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og/eller særpreg.
Det ble nylig gjennomført en internettbasert spørreundersøkelse i seks europeiske land: Belgia, Frankrike, Italia, Norge, Polen og Spania. I undersøkelsen ble bevisstheten om og holdninger til tradisjonsmat testet hos rundt 5 000 forbrukere.
På spørsmål som ”Har du noen gang hørt om beskyttet opprinnelsesbetegnelse?” svarte mer enn 95 prosent ja i Frankrike, Spania og Italia. Tilsvarende prosenter for land fra nord var: Belgia 47 prosent, Polen 39 prosent og Norge 35 prosent.
- Det er, som forventet, stor forskjell i kunnskap om tradisjonsmat og merking mellom land. Bevisstheten er veldig høy i de syd-europeiske landene, sier Margrethe Hersleth fra Nofima Mat.
Et høyt tall
Gamalost frå Vik er tildelt Beskyttet geografisk betegnelse. (Foto: KSL Matmerk)
- Jeg er positivt overrasket over at så mange kjenner til beskyttet opprinnelsebetegnelse, sier Tore Jarmund i KSL Matmerk.
I Norge er det KSL Matmerk som i samarbeid med Mattilsynet forvalter den offentlige merkeordningen Beskyttede betegnelser. Den norske ordningen gir lovbeskyttelse til produktnavn med geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg, og ble etablert i 2002 etter mønster fra EU.
I dag er 16 norske matprodukter tildelt beskyttede betegnelser. I mange land i Europa har det eksistert tilsvarende ordninger i flere tiår. Innen EU er det i dag registrert innpå 800 beskyttede betegnelser.
- Kjennskapen til denne ordingen er voksende. Utfordringen vår blir dermed å koble forståelsen av opprinnelse til selve merket for ordningen, sier Jarmund.
Mange er positivt innstilt
Gulløye fra Nord-Norge er tildelt Beskyttet opprinnelsesbetegnelse. (Foto: KSL Matmerk)
Forbrukere som kjente til de aktuelle betegnelser i spørreundersøkelsen ble spurt om i hvilken grad de synes at merkene signaliserer ”mat med en bedre kvalitet” eller ”en spesiell kvalitet” og betydning for valg av matvarer.
Resultater viser at de aller fleste forbrukere har en positiv holdning til merkene. Rundt 90 prosent av franske, spanske og italienske forbrukere sier at PDO-merket gir signaler om en bedre og en spesiell kvalitet, tilsvarende tall for Norge var 66 prosent.
I Sør-Europa svarte 80 prosent av forbrukerne at dette merket har betydning for deres valg av produkter, mens tilsvarende tall for Norge er 57 prosent.
Den norske merkeordnigen for beskyttede betegnelser er tatt lite i bruk i Norge. Men vil nok bli mer brukt i årene som kommer.
Viktig informasjon fra undersøkelsen var også at norske forbrukere sier at de ønsker å bli informert om en tradisjonell karakter for en matvare gjennom et ”kvalitetsmerke”, en ”garanti for opprinnelse” eller et ”sertifikat”.
- Dette viser at myndighetene her i landet satser riktig, sier Jarmund.
Han tror vi vil se mer til opprinnelsesmerkede tradisjonsprodukter i Norge de neste årene, men understreker at skal omfaget av merkede produkter bli av noen størrelse, så må det satses langsiktig.
