- Det er ikke gjort så mange studier på disse problemstillingene. Men i Europa viser forskning at mjølk produsert i alpene har en annen kvalitet sammenliknet med lavlandet, sier prosjektleder Tor Lunnan ved Bioforsk Øst Løken i Valdres.

- Dermed kan bøndene kompensere en mer arbeidskrevende og kostbar driftsform ved å ta ut en merpris på produktene.

- Alpebøndene har lange tradisjoner med å produsere lokale oster, hvor kvalitet, tradisjon og miljø er deres strategi for å kunne ta en høyere pris.

Tor Lunnan mener at norske fjellbønder også har slike muligheter, selv om vi ikke har de samme ostetradisjonene som Sveits og Østerrike.

Husdyrbrukere i Valdres, Nord-Østerdal og Hallingdal blir invitert til å være med i prosjektet som starter i år.

Sunnere og bedre?

Lunnan trenger tre bruk i hver region, og skal gjøre omfattende registreringer på artssammensetning og beiteopptak, kombinert med fettsyresammensetning og smak/kvalitet på kjøtt og mjølk.

Spørsmålet er om det kan dokumenteres at kjøtt og mjølk fra fjellbeite er sunnere og bedre.

I så fall blir neste spørsmål hvor mye bonden kan ta ut i merpris, og hva som skal til for at en slik driftsform kan konkurrere med dagens bulkproduksjon.

Beite påvirker smak

Bioforsk sitt prosjekt skal registrere kvalitet på både mjølk og kjøtt. I tillegg har Tine et brukerstyrt prosjekt som går nærmere inn på mjølkekvalitet ved ulike beiter.

-Det er en sammenheng mellom beite og smak/kvalitet på mjølk og kjøtt. Utenlandsk forskning viser at fjellbeite gir en mer gunstig sammensetning av fettsyrer i mjølk i forhold til vanlig beite.

- Det samme vil vi undersøke her, og dermed må vi følge tett på hvilke beiteplanter som kua forsyner seg med på de ulike beitene. For registreringer på kjøtt skal det brukes kastrater.

Vil finne lønnsomme driftsformer

Spørsmålet er hvordan en mer ekstensiv driftsform med setring og bruk av utmark kan konkurrere med en mer intensiv bulkproduksjon på kjøtt og mjølk.

-Vi må finne lønnsomme driftsformer.

- Et viktig spørsmål blir hvor mye merpris bonden må ha for at de tradisjonelle driftsformene med stølsbruk og beiting i utmark skal bli mer lønnsomt.

- Det er også et spørsmål hvilke produkter som kan selges, og i hvor stor grad det kan dokumenteres at mjølk/kjøtt produsert på utmarksbeite har en annen og bedre kvalitet, sier Lunnan.

Kulturlandskap og økonomi

Dermed blir beiteplanter og kulturlandskap en viktig del av prosjektet. Forsker Ann Norderhaug ved Bioforsk Midt-Norge Kvithamar leder denne delen.

Det blir også opprettet en stipendiatstilling. Prosjektet har fått bevilget sju millioner kroner.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) får også en viktig rolle, da de skal gjøre økonomiske analyser av ulike driftsformer.