Verdifull og konfliktfylt jord i Rogaland

Omlag halvparten av all dyrka mark i Rogaland har en svært god jordkvalitet. Men konkurransen om jordbruksarealene er sterk i sentrale strøk av oljefylket.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rogaland har store sammenhengende jordbruksarealer. Klepp er en av kommunene som har den høyeste andelen av dyrka mark med svært god jordkvalitet. (Foto: Hilde Olsen / Skog og landskap)

Jordbruksarealet i Rogaland utgjør ti prosent av Norges jordbruksareal.

Den samlede jordbruksproduksjonen i fylket er allsidig og står for nesten 20 prosent av melkeproduksjonen, over 20 prosent av kjøttproduksjonen og rundt 13 prosent av grønnsaksproduksjonen i Norge.

Rik tilgang på husdyrgjødsel gir en fruktbar jord med et høyt innhold av organisk materiale i ploglaget.

– Rogaland er et kraftsentrum i matproduksjonen her i landet, sier jordgransker Siri Svendgård-Stokke ved Norsk institutt for skog og landskap.

– Det er den gode jordkvaliteten i kombinasjon med en lang vekstsesong og jevn tilgang på nedbør som gjør at bøndene i fylket, og ikke minst på Jæren, får så store og årvisse avlinger.

Verdifulle jordbruksarealer

Jordbruket i deler av Rogaland er svært intensivt, med et klima som tillater aktiv jordbruksdrift i store deler av vekstsesongen. Mesteparten av det tilgjengelige arealet er tatt i bruk, både til åkervekster, engvekster og til beiter.

Samtidig ligger jordbruksarealene i pressområder, som Sandnes og Klepp, og er derfor svært interessante for andre formål enn jordbruksproduksjon.

– Den sterke økonomien i regionen med økt etterspørsel etter boliger og arealer til næringsvirksomhet gir et stort press på arealene, sier Svendgård-Stokke, som er en av forskerne bak en ny rapport om jordarealene i Rogaland.

Grundig kartlegging

Kartleggerne har gått grundig til verks for å kartlegge fylkets arealer. Et nettverk av såkalte prøveflater spredt rundt i hele fylket, danner grunnlaget for beregningen av jordbunnsforholdene og jordkvaliteten for hele Rogaland fylke.

I tillegg har jordekspertene gått inn i de mest sentrale pressområdene og foretatt en såkalt heldekkende kartlegging av jordsmonnet på dyrka mark.

Bondens sorte gull. Det mørke matjordlaget kjennetegner store deler av jordsmonnet i Rogaland. Rik tilgang på husdyrgjødsel gir en god fruktbar jord. Her fra jordsmonnkartlegging i Klepp kommune. (Foto: Hilde Olsen / Skog og landskap)

– Det vil si at enkelte kommuner, som Sola, Sandnes, Klepp og Hå, har fått en grundigere gjennomgang av jordbruksarealene, forteller Svendgård-Stokke.

Dette gjør også at det for kommuner med heldekkende kartlegging nå finnes en egen jordsmonnstatistikk.

Mange positive jordegenskaper

– Data fra utvalgskartleggingen viser at nesten halvparten dyrka mark i Rogaland har en svært god jordkvalitet, sier geograf Roar Lågbu.

Han har utført de tekniske beregningene over hvilke ulike egenskaper ved jordsmonnet som har betydning for jordbruksdrift i Rogaland.

– I tillegg til jordkvalitet har vi blant annet sett på egenskaper som dreneringsforhold, dybde til fast fjell og hvilken helling det er på arealene, forklarer Lågbu.

– En av de positive egenskaper ved jorda i Rogaland er at over halvparten av arealene har selvdrenert jordsmonn. Dette er en veldig stor fordel når en skal drive jordbruk, og ikke minst med tanke på den forventede økningen i nedbør i årene som kommer som følge av klimaendringer, forklarer han. 

Utfordringer for jordbruket i Rogaland

Men det er ikke alt jordsmonn i Rogaland som er like godt egnet for jordbruksproduksjon. Jordkvaliteten avhenger av hva jorda er laget av og hvordan jordstrukturen er.

– For dyrka mark i Rogaland er det torvjord, det vil si organisk jord, som er hovedårsaken til nedklassifisering av arealer, påpeker Svendgård-Stokke.

– Organisk jord har et stort behov for grøfting og den har en dårlig bæreevne for traktorer og tyngre utstyr. Dette gjør at jorda blir utsatt for pakking og kjøreskader når den er våt.

Rydding av stein og blokk har gitt opphavet til de mange steingjerdene som fremdeles setter sitt preg på jordbrukslandskapet i store deler av Rogaland. (Foto: Hilde Olsen/ Skog og landskap)

En annen begrensende faktor for matproduksjon er dybden ned til fast fjell. Et grunt jordsmonn gjør at plantenes røtter ikke får det spillerommet de trenger.

– Et tynt jordsmonn med kort avstand ned til fjell gir redusert mulighet for planters vekst og utvikling, samtidig som det er ugunstig for den tekniske driften, forklarer Svendgård-Stokke.

Stein på stein

Når det gjelder innmarksbeite så er det andre faktorer enn organisk materiale som er begrensende for annen jordbruksproduksjon enn beiting.

Mye grus og stein i jorda er ugunstig siden kulturplantene får dårligere vekstbetingelser, og fordi maskinell drift er vanskelig å få til.

I følge Skog og landskap-rapporten er det et høyt innhold av grovt materiale som er den mest begrensende faktoren for jordbruk på innmarksbeite i Rogaland. Rundt 70 prosent av innmarksbeitearealene har en slik begrensning.

Trusler for fremtidig matproduksjon

Jordgransker Siri Svendgård-Stokker er fagansvarlig for kartlegging av jordsmonn. (Foto: Åge Nyborg)

Rogaland er blant de fylkene som omdisponerer mest dyrka mark, og det meste av arealet er omdisponert til næringsvirksomhet, bolig- og samferdselsformål.

Ikke minst gjelder dette Sandnes, med et av de største pressområdene i landet.

En analyse av arealbruksendringer i perioden 1980–2003 for Sandnes kommune, viser at risikoen for nedbygging er størst i nærheten av tettbygde strøk.

Store deler av den omdisponerte jorda er av svært god kvalitet, mens nydyrking først og fremst foregår på arealer med jordkvaliteter som har begrensinger for jordbruket.

– Det er spesielt kommunene Sandnes, Klepp, Time og Hå som opplever det virkelig store arealpresset, sier Svendgård-Stokke.

Det er mange ulike interesser knyttet til de samme arealene, og nettopp disse kommunene har den største andelen av arealer med svært god jordkvalitet.

– Disse kommunene har også den største andelen av sammenhengende jordbruksarealer.

– Både jordkvalitet og størrelse på arealene gjør at jordvernet bør veie spesielt tungt i disse kommunene, avslutter Svendgård-Stokke.

Referanser:

Lågbu og Svendgård-Stokke: Jordsmonnstatistikk Rogaland (pdf), Rapport fra Skog og landskap 2/2013.

Lågbu og Svendgård-Stokke: Jorda i Rogaland (pdf), Faktaark fra Skog og landskap 02/13.

Lenke:

Skog og landskap: Jordsmonnstatistikk for kommuner med heldekkende jordsmonnkartlegging

Powered by Labrador CMS