15 druesorter fra Minnesota i USA, Latvia, Frankrike og Canada er representert i “vingården” ved Bioforsk Øst avdeling Kise i Ringsaker.

Plantene har kommet fra ivrige hobbydyrkere, og Anita Sønsteby kunne tenke seg et sortsforsøk for å kartlegge hvilke sorter som passer best under norske forhold.

Klimaendringer med lengre somrer gjør det også mer aktuelt med en slik produksjon i Norge.

- Det er også økende interesse for dyrking av spisedruer, og dermed kan det være et marked for oppformering og salg av planter i Norge.

Uegnet?

- I dag blir plantene som selges fra planteskoler og hagesenter importert fra Danmark og Nederland, og det er ofte sorter som er uegnet for norske forhold.

Anita Sønsteby viser til at norske dyrkere i flere år har hatt god kontakt med dyrkermiljøer i land som klimamessig ligger opp til det norske.

Det gjelder både nordlige områder av USA, Canada og Tyskland. Etter hvert er det også opparbeidet et kontaktnett i Hviterussland og Baltikum. Hun vet det finnes noen få sorter som kan lykkes i Norge.

Druer fra sør

Druer er den frukten det dyrkes mest av i verden. 80 prosent går til vinproduksjon, og det finnes tusenvis av druesorter.

Majoriteten av verdens vinproduksjon som er styrt av de klimatiske forhold, ligger i dag innefor to store belter. Det nordlige beltet mellom 30 og 50 grader nord, og det sørlige beltet på samme gradetall sør for ekvator.

Middelhavsregionen ligger omtrent midt i den nordlige sonen, og Frankrike, Italia, Spania er i rekkefølge de produksjonslandene som topper rødvinssalget i Norge.

Økt vinsalg

Stadig økende interesse for mat og vin er av grunnene til vinsalget økte med 5,7 prosent i 2005 mener Vinmonopolet.

Men når kan vi bytte ut den franske salgsvinner J.P. Chenet Cabernet-Syrah med Château Moelv eller en annen norskprodusert rødvin?

Bærforskeren fra Kise tør ikke gjette, men slår fast at norske vindyrkere har hatt stor nytte av arbeidet i den danske “vinavlerforeningen”.

EU aksepterte Danmark som vinland fra 2000, og det er en økende interesse for kommersiell vinproduksjon. Den danske foreningen har over 1 000 medlemmer fra Sverige, Danmark og Norge. Også Sverige har fått status som vinproduserende land.

Vindruer i Asker

- Jeg tror at en kommersiell produksjon i Norge kan være mulig. Vinmonopolet har hatt en eksklusiv norsk rødvin, og vi har tidligsorter fra Wisconsin og Minnesota i USA, samt Latvia og Russland som gir bra avlinger hos oss. Men om det vil være økonomi i en slik produksjon er et annet spørsmål.

Det sier Arild Syversen i Asker, som er medlem i både den svenske og danske vindyrkerforeningen. På nesten 60 grader nord befinner Syversen seg langt nord for det store vinproduksjonsbeltet.

- I fjor kunne jeg høste tre tidligsorter på friland allerede 20. september. Det var en russisk og to amerikanske sorter. Minnesota og Wisconsin ligger riktignok på samme breddegrad som Bordeaux, men har veldig harde vintre.

130 sorter

- Også noen de russiske sortene går bra i Norge, sier Syversen, som ikke lager vin selv.

Han er mest interessert i plantedyrkingen, og har cirka 130 sorter, fordelt på to ulike felt i Asker. Han selger vinplanter og har god kontakt med vindyrkermiljøet i Norge.

Opp gjennom årene har han vraket 40-50 sorter, men han mener at mange av dagens sorter med tidligmodnende og herdige vinplanter er egnet for utendørsdyrking mange steder i Sør-Norge.

- Mange druesorter er svært herdige, og nye tidligmodnende sorter gjør det nå mulig å få fullmodne druer på friland i gode fruktstrøk, spesielt hvis en har en lun, solrik sørskråning nær kysten.

Arild Syversen mener det også er håp for hobbydyrkere i andre deler av landet. I Trøndelag vil de tidligste sortene modne ved vegg, og i Nord-Norge er det gode erfaringer med vinplanter i veksthus, opplyser Syversen.

Norge - det nye vinland?

Norge har lange tradisjoner innen fruktvin, hvor Vinmonopolet har flere norskproduserte sorter. De har tidligere hatt en eksklusiv norsk rødvin, men har ingen i sortimentet i dag.

Spørsmålet er om nye plantesorter gjør det mer aktuelt med kommersiell dyrking i Norge.

- Det er stor interesse på ulikt nivå for vindyrking i Norge. De fleste er på hobbystadiet, mens noen få tenker kommersielt. Mange har kontaktet oss på Kise for å prøve ut druesorter, og noen har selv prøvd ut flere hundre sorter.

- Den første norske vingården ble etablert i Vestfold i 1992 med rødvinsproduksjon fra 1995 til 1999.

- Med tanke på interesse og det faktum at klimaet er i endring, så kan kommersiell norsk drueproduksjon være aktuelt i framtida. Det kan være både som spisedruer og produksjon av vin, sier forsker Anita Sønsteby, som gjerne vil ha sortsforsøk til Bioforsk Øst Kise. Eller var det Château Kise?