Oppvarming bit for bit

Nordmenn er glade i kjøtt. Hver og en av oss fortærte rundt 50 kilo kjøtt i 2010, ifølge Nortura. Slikt kan det bli klimaendringer av.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Akkurat nå foregår klimaforhandlingene i Durban. Forventningene er lave, og noen vil kanskje kalle forhandlingene en farse.

Og nettopp farse må det ifølge noen forskere bli mindre av dersom vi skal stoppe klimaendringene. Kjøttproduksjonen står nemlig for store mengder av den potente klimagassen metan.

I Norge står husdyrgjødsel og tarmgass fra husdyr for til sammen cirka 115 000 tonn utslipp av metan. I 2009 var dette over halvparten av våre totale metanutslipp. Metan er en oppvarmende klimagass, slik som den mer kjente CO2-gassen.

Den er faktisk tjuefem ganger mer oppvarmende enn CO2, men har til gjengjeld en langt kortere levetid i atmosfæren.

Pølsefesten er over

Nylig kom landbruksforskere i organisasjonen CGIAR med en rapport som slo fast at vi nærmer oss yttergrensen av hva de kaller en «sikker sone» definert av hvor mye mat vi trenger, hvor mye vi klarer å produsere og hvilke konsekvenser dette har for klimaet.

I lys av dette anbefaler forskerne at vi reduserer kjøttkonsumet. Med «vi» menes den rike delen av verden. I rike land spises det ti ganger mer kjøtt enn i fattige land. Men konsumet går ikke nedover, tendensen er snarere det motsatte.

– Etter hvert som folk blir rikere blir etterspørselen etter proteiner større, sier Molly Jahn, en av forfatterne bak rapporten «Achieving Food Security in the Face of Climate Change» til tidsskriftet New Scientist.

Husdyr trenger fôr, og denne fôrproduksjonen opptar omtrent en tredjedel av verdens kornavlinger. Dersom alle ble vegetarianere, og vi kuttet all kjøttproduksjon, kan vi ifølge New Scientist redusere dyrket mark tilsvarende et område på størrelse med India.

Da kuttes både metanutslippene fra dyr og nitrogenutslippene fra kornproduksjon.

Det betyr ikke nødvendigvis at det er en god idé at verdens befolkning blir vegetarianere. Kjøttproteiner trengs for eksempel i fattige land for å bekjempe underernæring, beitende dyr holder kulturlandskap ved like, og skinn fra dyr har i tusenvis av år vært «haute couture».

En verden uten kjøtt på tallerkenen er med andre ord verken veldig sannsynlig eller ønskelig, men skal utslippene ned bør redusere inntaket av kjøtt.

Kjøtt hver tredje dag

Colin Butler fra Australian National University i Canberra regnet seg nylig frem til hva som må til for å stabilisere klimagassutslippene fra verdens kjøttproduksjon på 2005-nivå.

Svaret var 80 til 85 gram rødt og hvitt kjøtt (en hamburger og en kyllingfilet) hver tredje dag. Og det er for å stabilisere utslippene – skal de ned må vi spise mindre.

Lenker:

The Consultative Group on International Agricultural Research (CGIAR)

Sjekk dine utslipp på Klimakalkulatoren

Powered by Labrador CMS