I løpet av de siste dagene har regnet kommet i noen områder, men nå i slike mengder at flom raserer det lille som måtte være igjen av avlinger.

– Denne type unormalt vær og ekstreme utslag i alle retninger kan være et resultat av klimaendringene vi står midt oppe i, sier prosjektleder for Climarice-prosjektet, Udaya Sekhar Nagothu ved Bioforsk.

– Dagens klimautfordringer viser hvor viktig det er å tilpasse seg endrede og sannsynligvis mer ustabile værtyper, fortsetter Sekhar.

– Vi ser behov for endrede produksjonsformer som reduserer vannforbruket betydelig i risproduksjon. Det er også ønskelig å forvalte de knappe vannressursene på en bedre måte.

Små bruk

En utfordring er for eksempel bruksstørrelsen. Det er vanlig med svært små bruk og stor grad av manuelt arbeid – og mange steder er det mangel på arbeidskraft i landbruket.

– Mekanisering og effektivisering lar seg derfor ikke gjennomføre uten at bøndene samarbeider tett. Alene er de ofte for små til å investere noe særlig, sier Sekhar.

Ris er en spesielt krevende produksjon, ettersom det kreves mye vann, men vi vet at vannforbruket kan reduseres, og vi arbeider med metoder for å redusere behovet for kunstgjødsel gjennom bruk av nitrogenfikserende blågrønnalger (cyanobakterier).

– Dessuten kan manuell ugrasbekjempelse redusere mengden av plantevernmidler og kostnader knyttet til sprøyting, sier Sekhar.

Erfaringsutveksling

Climarice-prosjektet er inne i en fase med nær kontakt med både bønder, forvaltning og delstatsmyndigheter. Flere hundre bønder er intervjuet om deres syn på klimaendringer.

Bøndenes erfaringer, metoder og synspunkter på ulike tiltak er registrert.

Man har også regelmessige møter med ulike ledd i forvaltningen. Her utveksles erfaringer og synspunkter (stakeholder panel method). Utvekslingen av kunnskap og erfaringer skjer fortløpende, og metoden sørger for at brukerne kan ta i bruk ny kunnskap omgående dersom de ønsker det.

– Dette er en krevende metode, forteller Sekhar.

Arbeidet krever mye tid og god organisering, men resultatet blir en mye tettere og jordnær behandling av komplekse faglige problemer.

– Bøndene vet hvor skoen trykker, og de er de beste til å stille kritiske spørsmål til løsningene som presenteres. I mange tilfeller har de selv konkrete forslag til løsninger eller innspill til endringer i for eksempel forvaltningen av vann.

– Prosjektet samler inn, systematiserer og kvalitetssikrer innspillene, som så kan testes ut ved hjelp av datamodeller som er tilpasset prosjektet, sier Sekhar.

India kan takle tørken

I følge indiske myndigheter representerer årets avlingssvikt ingen fare for matsikkerheten i India. Landet har beredskapslagere av mat som gjør at man kommer i gjennom dette.

I mange områder er det imidlertid lansert krisepakker som skal sikre bønder og landarbeidere arbeid, slik at de får en inntekt som kan forsørge familien.

Om lag 60 prosent av Indias arbeidsstyrke er tilknyttet landbruket, og landarbeidernes dagslønner ligger typisk på mellom 12 og 20 kroner.