Epler er den fjerde største fruktkulturen i verden etter bananer, sitrusfrukter og druer, og vi liker dem bedre og bedre, både i original form og som saft.

Nordmenn spiser mellom 12 og 14 kg årlig mot et verdensgjennomsnitt på 9,5 kg, men det er ingen grunn til å være eplekjekke: tyskeren spiser tre ganger så mye og franskmannen dobbelt så mye som oss.

Verdensproduksjonen har dessuten tredoblet seg siden 1960 uten vår hjelp. Det er Asia som stormer inn på markedet.

- Vi har sett en dramatisk forskyvning i verdens epleproduksjon de siste 10-15 årene. I 1990 stod USA og Kina likt, nå produserer kineserne fire-fem ganger så mye. De står nå alene for 21 millioner tonn av verdensproduksjonen på 60 millioner tonn, og også Iran og India har kommet sterkt som epleprodusenter, sier professor Finn Måge fra Norges landbrukshøgskole (NLH) som støtter seg på offisielle verdensstatistikker fra FAO.

Sukker-søt framtid?

Det kan dermed virke som om eplet faller langt fra stammen. Epletrær er nemlig helt avhengig av vinterhvilen for at blomstringen skal skje om våren, og sør for Middelhavet kan epler kun dyrkes i områder høyt over havet med lave vintertemperaturer.

Det er da også i nordlige områder i de nevnte asiatiske land det dyrkes i stor skala.

- Kineserne har rett og slett satset på epler, og de er flinke, sier Måge.

- Hva innebærer det for forbrukeren?

- Asiatene liker milde og søte epler, mens vi i nordlige land har mer syrlige sorter med kraftigere karakter og smak. Halvparten av kinesernes produksjon er den japanske søte og milde sorten Fuji, og dette er derfor den viktigste i dag.

Også nummer to i Kina, Delicious, er en mild sort med høyt sukkerinnhold. Golden Delicious har etter hvert blitt populær over hele Nord-Europa, så vi får mer søte og milde epler, konkluderer frukt- og bæreksperten.

Bioteknologi-fri sone

Vi blir altså invadert av epler vi egentlig ikke vil ha? Det er ikke hele sannheten.

- Sydligere epler utvikler seg under et varmere klima og får bedre skall, det gjør dem mer lagringsdyktige. Derfor vil de holde seg pene i butikken lengre og være aktuelle for importører, selv om mange av oss fortsatt vil sverge til kraftige og syrlige smaker, sier Måge.

- Men det er sikkert noe skummelt med Kina-eplene, som genmanipulering og mye sprøyting?

- På grunn av insekter sprøytes det generelt mer i varmere strøk, men dette er et kostbart, ubehagelig og farlig arbeid og gjøres ikke mer enn nødvendig. Når det gjelder genmanipulering og bioteknologi, så har ingen eplesorter framkommet på slik måte ennå!

Faktisk er fem av de ti mest dyrkede eplesortene over 100 år gamle, og bare fire av dem er et resultat av systematisk planteforedling, som først har kommet på kartet de siste 50 år.

Populære sorter som Granny Smith og Golden Delicious har blitt oppdaget tilfeldig i naturen. Slikt skjer rett og slett ved at noen kaster en epleskrott. Et frø spirer, og i svært sjeldne tilfeller kan det bli et epletre med gode egenskaper av det.

Levende frukt som er vanskelig å lagre

Det perfekte eple har en jevn form med en lys eller gul grunnfarge (den fargesvake delen av skallet) som viser at eplet er godt utviklet. Den indre kvaliteten defineres i fasthet og struktur - det skal knase litt og være behagelig å bite i. Et balansert forhold mellom sukker (cirka ti prosent) og syre hører med.

- Så tidlig som på 1960-tallet begynte fruktforskere ved NLH å måle kvalitet, blant annet kunne vi tidlig måle sukkerinnholdet. Vi er villig til å redusere avling for bedre kvalitet, og våre norske epler har kommet seg betydelig den siste generasjonen.

Lagring er et annet og komplisert aspekt de har brynet seg mye mot.

- Lagring av epler er vanskelig, for eplet det puster og lever. Vi nedsetter derfor livsprosessene gjennom kjølig temperatur og mindre oksygentilgang. Et godt tips for den vanlige hageeier er å sette kassene i kjelleren med plast rundt, som vel og merke skal slippe noe oksygen igjennom, råder Måge.

Lagring bryter ned syre og øker sukkerinnholdet, men fullender også utviklingen.

- Først etter en tids forsvarlig lagring får eplet den virkelige gode aromaen, avslutter forskeren fra NLHs Institutt for plante- og miljøvitenskap.