Ved å varme opp organisk materiale til 500 grader uten oksygen, en prosess som kalles pyrolyse, får man ut tre produkter: Biogass, bio-olje og biokull.

Det sistnevnte er et trekull-lignende materiale som blant annet har vist seg å være svært effektiv for karbonbinding i jord

I 2013 foretok Bioforsk et dyrkingsforsøk i kar for å undersøke hvilken effekt biokull kan ha på planters opptak av tungmetaller fra jord. I slike karforsøk får forskerne mulighet til å kontrollere vekstvilkårene til plantene.

Forsøket, som gikk over fire uker, benyttet bygg som var dyrket i tre jordtyper med ulik grad av tungmetallforurensning.

På svært forurenset jord så forskerne blant annet en reduksjon på 87 prosent i plantenes opptak av tungmetallet kadmium i jord som var tilsatt biokull, sammenliknet med kadmiumopptaket hos planter som vokste i den samme jorda uten biokull.

Best i svært forurenset jord

Seniorforsker Erik Joner forteller at det er særlig i svært forurenset jord at biokull har en positiv effekt på tungmetallopptaket hos plantene som vokser der.

– I den mest tungmetallholdige jorden vokste ikke plantene noe særlig, mens veksten var betraktelig bedre i mindre forurenset jord, sier han.

– Dette er jo i og for seg ikke særlig overraskende, men det vi oppdaget var at der jorden inneholdt to prosent biokull, tok plantene opp betraktelig mindre tungmetaller enn i jorden som ikke inneholdt biokull.

Dette var særlig tilfellet for opptak av bly og kadmium, men forskerne fant også en stor reduksjon i plantenes opptak på andre tungmetaller.

Sammen med forskere fra blant annet Polen skriver Joner nå på en studie om biokull og påvirkningen den har på forurensning og planter.

Mange fordeler ved biokull

Biokull er ikke bare positivt for karbonbinding og tungmetallopptak hos planter.

Tidligere forskning viser at biokull også tilfører jord plantenæringsstoffer, den øker jordens pH og bedrer jordens evne til å holde på vann og næringsstoffer.

I tillegg gjør biokull jorden mørkere i farge slik at den blir raskere varm om våren.

Så hvorfor benyttes ikke biokull i større grad? Erik Joner sier at det er flere grunner til dette.

– Problemet er at vi mangler pyrolyseanlegg for biokullproduksjon, og foreløpig finnes det heller ingen insentiver overfor bonden knyttet til benyttelse av biokull, sier han.

Bonden får altså ikke betalt for å binde karbon ved å bruke biokull, og da mener Joner det vil være få som vil begynne med det.

– Fremover bør vi jobbe for å få til utslippskutt hjemme ved bruk av biokull, ved for eksempel å øke antall produksjonsanlegg, og også innføre grønne sertifikater for bønder som binder karbon på denne måten, sier han.

– Det er for mange fordeler ved biokull til å la være, sier han.