Får du ikke helt dreisen på brødene? Med vitenskapen i ryggen kan du hevde at det ikke nødvendigvis er din feil.

Det er nemlig forskjell på hvetemelets bakeegenskaper.

– Utfordringene knyttet til hvete er ulike fra land til land. I Norge er vi spesielt opptatt av å utvikle korn med enda bedre bakeegenskaper, forteller professor Odd-Arne Olsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Han leder den norske biten av et internasjonalt prosjekt som skal kartlegge det samlede arvestoffet, eller genomet, til brødhvete.

Ikke genmanipulering

– Hvis vi kjenner gensekvensen i et genom, har vi et godt utgangspunkt for å forstå hvilke gener som påvirker hvilke egenskaper.

– Da kan vi utvikle redskaper for å plukke ut planter med de egenskapene vi ønsker å foredle. Det er ikke snakk om genmanipulering, understreker Olsen.

Norsk hveteproduksjon har tatt seg kraftig opp de siste 20 årene. Men de varslede klimaendringene byr på store utfordringer.

– Det betyr at sykdomsangrepene vil øke, og vi må derfor foredle korn med bedre sykdomsresistens. Slike gener er allerede funnet, og nye vil trengs i framtida, forteller Olsen.

Fem ganger større

Menneskets arvestoff ble i hovedtrekk kartlagt allerede for ti år siden. Forklaringen på at vi ennå vet relativt lite om hvetegenomet, er overraskende nok at det er så avansert.

– Genomet til hvete er faktisk fem ganger større enn vårt, og vi har tidligere ikke hatt gode nok metoder for sekvensering. Med dagens teknologi satser vi på å ha kartlagt genomet innen fem år, sier Olsen.

Resultatene fra prosjektet skal brukes internasjonalt, og vil også være tilgjengelig for utviklingsland, som har spesielt stort behov for å forbedre hveteproduksjonen.

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE)