Hvordan definerer du utryddelse av arter? De fleste svarer at en art er utryddet når det siste eksemplaret er borte. Min definisjon er at en art er utryddet når den ikke lenger kan tilpasse seg genetisk til omgivelsene. Dersom en art ikke lenger er i stand til det vil den etterhvert dø ut, selv om det ennå finnes noen eksemplarer igjen av arten, sier professor Cary Fowler ved Noragric, Norges landbrukshøgskole (NLH).

Forandring er det stabile

Det eneste stabile i naturen er at den hele tiden forandrer seg, og alle arter er nødt til å tilpasse seg endringer for å kunne overleve. I vår tid er endringene i naturen raskere og mer dramatiske enn på lenge, og mange av disse endringene skyldes menneskelig aktivitet.

- Akselerasjonen i endringstempoet gjør at mange arter er utryddingstruet, også arter det ennå finnes en god del eksemplarer igjen av, sier Cary Fowler.

Han kommer opprinnelig fra USA, men har vært innom blant annet Roma, der han jobbet for Food an Agricultural Organisation (FAO), før han kom til Norge. Fowler har jobbet aktivt i internasjonale fora for plantegenetiske ressurser.

100 000 sorter ris

- Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet, for eksempel pandaer eller tigre. Jeg jobber på et annet nivå, med genetiske varisjoner innen samme art. I hovedsak jobber jeg med planter, eller frø knyttet til landbruket, det vil si planter som brukes i matproduksjonen.

- Vi glemmer ofte de store variasjonene som finnes innen samme art, man antar for eksempel at det finnes rundt 100 000 sorter ris! Og vi trenger mange sorter ris for å kunne foredle fram sorter som vi vil ha. Derfor er det utrolig viktig at den store variasjonen opprettholdes innen artene.

Genbanker

For å kunne ta vare på flest mulig landbruksvekster, også dem som ikke dyrkes i dag, er det opprettet genbanker. Det finnes ca 1 400 genbanker verden over. En genbank fungerer omtrent som et kjøleskap med lav fuktighet. Frø kan ligge opptil 50 år i en genbank før frøet må såes ut på nytt for å produsere nye frø, som igjen fryses ned.

Ett av poengene med genbanken er matsikkerhet for oss selv og fremtidige generasjoner. Dersom det for eksempel blir sykdom på de hvetesortene vi dyrker i dag, kan vi ved hjelp av frø fra genbank foredle fram nye sorter som er resistente mot denne sykdommen.

Internasjonal avtale

- Alle land er derfor interessert i tilgang til biologiske mangfold gjennom en genbank. Dette er i dag mulig fordi vi har opprettet en internasjonal avtale (International Treaty on Plant Genetic Resources) som sikrer alle tilgang.

- Før var hvert enkelt land opptatt av å sikre seg frø til sin egne genbanker, mange land hadde heller ikke tilgang til noen. Nå er alle land sikret tilgang, noe som betyr at vi har fått en mye tryggere og mer effektiv løsning. Vi unngår at det å ha tilgang til genbanker kan brukes som et politisk eller militært pressmiddel. Dessuten er det mer effektitvt, fordi vi kan redusere antall genbanker fra 1 400 til ca 50, sier Cary Fowler.

Norge får ros

- Norge har faktisk vært ett av de landene som har har hatt betydelig innflytelse i disse forhandlingene, og Norge er anerkjent i FN for den jobben som er gjort, sier Fowler.

- Selv har jeg representert u-landene gjennom Consultative Group on International Agricultural Research (CGIAR) i forhandlingene, og sett at Norge og de øvrige skandinaviske landenes delegasjoner har gjort en kjempegod jobb. De har blant annet fungert som brobygger mellom i-land og u-land i denne saken, sier Cary Fowler.